Skille mellom fattige og rike i verden er enormt. Dette skille ser man tydeligst i forhold til kvinners stilling. Det er et ordtak som sier at: ”der det er krig og konflikt er det kvinner som er det største offeret”, og spesielt går det nok ut over unge jenter tenker jeg.

I år hadde jeg muligheten til å tilbringe 8. Mars i Afghanistan. Der fikk jeg møtt flere kvinner som kjemper en kamp for sine rettigheter på den andre siden av statistikken enn hvor jeg befinner meg i systemet. Dette var tøffe kvinner som ikke lot seg pille på nesen og som var opptatt av at det er flere sider ved utviklingen i Afghanistan for kvinner, det er mange sørgelige tall, men også noen ting som går i riktig retning. Aldri har det gått så mange jenter og kvinner på skole og fått seg en utdannelse. Det betyr noe for fremtiden!

Afghanistan er nemlig verdens fjerde fattigste land og sliter med mange utfordringer. Kvinnene i Afghanistan lever kortere enn menn. Afghanistan er et av to land i verden hvor dette er tilfelle. Når man i tillegg er klar over at Afghanistan har en historie preget av krig, konflikt og vold blir dettet enda fjernere.

Kvinners status i Afghanistan er, som i mange andre fattige land, lavere enn menn sin. Dette ser man tydelig i den lave  gjennomsnittsalder, men også når man ser på tilgang til skole og helsetjenester. Kvinnenes sikkerhetssituasjon er vanskelig og afghanske jenter blir utsatt for menneskehandel. Hver halvtime dør en afghansk kvinne i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Dette er den nest høyeste barseldødeligheten i verden, etter Sierra Leone. For hvert 100.000 levende fødte barn, dør 1.700 kvinner.

Afghaniske kvinner er lysår fra kvinner i Norges situasjon. Når vi reiser fanene for likelønn 8. mars, som er en kamp vi er privilegerte nok til å kunne ta hver dag, er kampen i Afghanistan å ikke være en manns eiendel. I Afghanistan er kampen for likestilling og grunnleggende menneskerettigheter for kvinner langt fra vunnet. Den vinnes ikke med militære midler, men med en massiv innsats for at alle kvinner, uansett hvor de er født, har de samme grunnleggende rettighetene.

Advertisements