You are currently browsing the tag archive for the ‘personvern’ tag.

Da Apple nylig lanserte iPad var det en god nyhet for de teknologifrelste. Men i den nye dingsen  lå det også noen klare begrensninger for forbrukeren som frustrerer de mest nerdete. Representerer teknologiutviklingen noe utelukkende positivt, eller er det negative sider ved den som man enten må akseptere eller kjempe mot?

Da munkene gikk ut i gatene i Burma i 2007, fantes det ikke noen fri presse som kunne dekke dette. Det var videobloggere og andre som filmet små snutter og la de ut på nett. På den måten kunne ikke verden snu ryggen til det som skjer langt borte. Det skjedde rett foran øynene våre. På grunn av ny teknologi som ikke stoppet ved landegrensene.

I Kina har mange av innbyggerne i det folkerike landet fått kontakt med omverden gjennom internett. Men nettet gir også myndighetene nye verktøy som kan brukes til å kontrollere folket. Det har Google fått merke. Google måtte tåle mye kritikk da de bøyde seg for regimets krav om å filtrere bort ”uønskede” resultater. Nå har  Google selv begynt å stille krav. Kampen mellom teknologiens kontrollmekanisme og vindu til frihet fortsetter.

Fildeling er nok et eksempel på utfordringene vi står ovenfor på grunn av teknologiutviklingen. Skal man få laste ned det man vil, eller skal fildelerne bli fritt vilt? CDen forsvinner og nye løsninger må på plass. Det som har kommet av forslag for å løse situasjonen har til nå vært direkte overgrep på personvernet. Spørsmålet er hva som vinner frem: ny teknologi for å dele eller ny teknologi for å ta fildelere.

Det mangler ikke på andre eksempler på at ny teknologi blir brukt som et argument for innskrenkning av borgeres frihet. Det mest kjente eksemplet er for øyeblikket kampen om hva som skal skje med datalagringsdirektivet. En omfattende overvåkning av personers telefonkontakt, e-postkontakt og når og hvor du sender sms’er. Alt det staten trenger å vite i tilfelle du er en terrorist. Som om vi alle skulle vært terrorister.

I dag omfavnes den nye teknologien som svar på mange spørsmål, men helt klart med svært forskjellige intensjoner. Teknologi forventes å gjøre verden til et bedre sted, der argumentet om det godes intensjon får bort i mot fritt spillerom. Det ser vi i helsespørsmål, i samferdsel og i kommunikasjon. Problemet er at teknologi representerer et tveegget sverd. Den gir fremgang og gir oss uendelige muligheter. På den andre siden står den der som et faremoment som ikke lar seg stoppe.

Reklamer

Stopp Datalagringsdirektivet, organisasjonen som skal lede kampen mot datalagringsdirektivet i Norge, ble nylig stiftet. Dette er en bred allianse som tar fatt på jobben med å hindre at Norge får enda en lov som setter til sides personvernet for å la effektiviteten og frykten styre.

Et farget landskap
Oppslutningen mot datalagringsdirektivet streker seg fra Rødt til Frp, den forener bevegelsene for og mot EU og en rekke organisasjoner. En historisk bred allianse i det politiske landskapet har begitt seg ut på en lang og krevende ferd preget av store utfordringer: Høyre og Arbeiderpartiet.

Sosialister, konservative og liberalere vil alltid bruke tid på å forklare hvorfor akkurat den respektive ideologi naturlig har falt ned på et nei til datalagringsdirektivet. Men løsningen på å vinne kampen er ikke å sette i gang konkurranse mellom meningsfellene, men å få frem de beste argumentene som skal gjøre oss større og sikre oss gjennomslag. Det kan være en utfordring for politikere, men det er det ansvaret alle som støtter Stopp Datalagringsdirektivet har tatt på seg.

En grunnleggende menneskerettighet
Det kan ikke være med forundring at en representanter fra Rødt til Frp kan se på hverandre å innse at de er enige. Det er som regel stor enighet om saker som er nedfelt i Verdenserklæringen om Menneskerettigheter og den Europeiske Menneskerettighetserklæringen.

For det er her samfunnet møtes i saken om datalagringsdirektivet. Dette handler om retten til at verken det offentlige eller private skal blande seg inn folks privatliv. Det er her også politikere fra Ap, KrF og Høyre må møte hverandre; i forhold til norske borgeres grunnleggende menneskerettigheter. Ikke hvorvidt man skal slå seg sammen med sosialister eller liberalister. Det blir en avsporing.

Hvorfor?
Dette er en levende debatt full av motargumenter over hele Europa. Partier og regjeringer har gått i mot direktivet på tross av at konsekvensene har vært usikre. Det bør også ja – partiene Høyre og Ap ta med seg. Vår tilgang til det indre markede er veldig viktig, men dette handler om den grunnleggende retten til et privatliv. Det har andre europeere utfordret og det kan også vi gjøre.

Tyskland er et av landene som har satt ut i live direktivet og evaluert det. Evalueringen viser at tiltaket som datalagringsdirektivet vil få svært marginale følger for oppklaringsprosenten av kriminalitet. Det kom frem at trafikkdata ville føre til en økning i oppklaring på mellom 0,002 og 0,006 prosent.

Skal vi gå inn i historiebøkene som de som var villige til å ofre personvernet uten å klart og tydelig se hvorfor, men med en tindrende klar forståelse av hvilke grenser som flyttes og hvilket samfunn som utvikles. Overvåkningssamfunnet!

Ap har på sett og vis tatt sitt standpunkt i regjeringserklæringen, men der holdes også døren åpen for at det er de gode argumenter som skal vinne. Så selv om Jens Stoltenberg, Helga Pedersen og Knut Storberget har startet fanklubb for direktivet må det være mulig for andre representanter fra Ap å se på motargumentene.

Alle stortingsrepresentanter bør stille seg spørsmålene: hvorfor skal deres kontakt med velgerne deres bli lagret, hvorfor skal samtaler mellom en journalist og intervjuobjekt lagres, hvorfor skal kontakten mellom en advokat og klienten lagre? Dette er essensen i konsekvensene, og helt uhørt at skal finne sted i et liberalt demokrati.

Det har vært mye oppmerksomhet rundt datalagringsdirektivet og konsekvensene av det for norske borgere. Nå har en rekke personer og organisasjoner gått sammen om en kampanje mot direktivet. Tirsdag 3.november kl. 18:00 – 20:00 blir det stiftelsesmøte hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2. Møt opp for å ta del i arbeidet mot direktivet og for personvern!

Stopp Datalagringsdirektivet vil være en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.stoppdld_024-fiks

Her er programmet for kvelden:

Innledning: Hvorfor er DLD problematisk? (15 min)
v/Jon Wessel-Aas, NRKs advokat og styremedlem i Den internasjonale
juristkommisjons norske avdeling

Politiske appeller (à 5 min)

  • Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
  • Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
  • Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
  • Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
  • Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
  • Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
  • Ap stiller ikke

Pause

Stiftelsesmøte
– Valg av vedtekter
– Valg av styre

Til nå har over 1000 personer skrevet under på kampanjens hjemmesider mot direktivet. Signer du også!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

I dag har Nei til EU kommet med sin blekke om hva alle potensielle stortingsrepresentanter mener om en rekke EU-spørsmål. Personlig synes jeg ikke noe særlig om at det ikke er et ja – flertall(selv om jeg digger at Lars Sponheim har snudd med noen forbehold), men finner andre saker i informasjonen interessant.

Det gjelder datalagringsdirektivet. For meg er det et stort problem at flere av kandidatene ikke vet hva de vil gjøre med datalagringsdirektivet. Jens Stoltenberg har ikke svart og gir derfor ikke et svar til folket om hvilken vei han ønsker å lede folket. Siv Jensen har derimot svart, men er av de som stiller seg i køen for vet ikke. To av landets ledene politikere nekter å svare på hvordan de vil forvalte folks privatliv de neste årene. Dette er fullstendig uholdbart! Her må det komme klare svar før 14. September!

Denne sommeren har det gått en omfattende bloggstafett over hele landet mot datalagringsdirektivet. Deltakerne krever at regjeringen sier nei. Til nå har over 130 deltatt.

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet. Det er trist å registrere at flere av kandidatene ikke vet hvordan de har tenkt å ta stilling til dette.

Jeg har selv kjempet mot datalagringsdirektivet i mange år. Unge Venstre vedtok en uttalelse mot direktivet alt i 2006. Lenge før debatten kom til Norge. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Jeg mener at dette direktivet griper så fundamentalt inn i privatlivet til folk at her må man sette foten ned. Venstre er klar til å sette ned foten.

Hva vil dere gjøre, Jens og Siv?

Bloggstafett for personvern – mot datalagringsdirektivet!

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Vi krever at samtlige politiske partier – og ikke minst regjeringen – sier ifra nå før valget om de vil gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov eller ikke. Å ikke ta stilling, slik som de fleste politiske partiene på Stortinget (med unntak av Venstre og SV) har gjort i over tre år, er det samme som stilltiende aksept.

Regjeringen må ta stilling nå – si nei til datalagringsdirektivet!

Les mer om bloggstafetten på Liberalerens side.

Datatilsynet har i sin rapport i 2009 startet rapporten med å presenterer viktige personvernprinsipper. Dette er prinsipper som står sentralt i  oppbyggingen av personvernlovgivningen, og som bygger på et grunnleggende ideal om at den enkelte skal ha bestemmelsesrett over personopplysninger om seg selv.

Jeg synes prinsippene var så gode, og så viktige i vår tid, at jeg gjengir de her:

Saklig begrunnelse
Behandling av personopplysninger skal være saklig begrunnet. Opplysningene
skal samles inn til uttrykkelig angitte og legitime formål, og brukes i overens­
stemmelse med disse.

Frivillig samtykke
Registrering av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på et
frivillig, uttrykkelig og informert samtykke. Opplysninger i offentlige registre
hvor registrering er pliktig, skal være lovhjemlet.

Opplysningsplikt for den behandlingsansvarlige
Ved innhenting av personopplysninger har den enkelte uoppfordret rett til å få
vite om det er frivillig eller obligatorisk å oppgi personopplysningene, hvilket
formål opplysningene skal brukes til, og om de vil bli utlevert til andre.

Rett til innsyn
Den behandlingsansvarlige skal bistå den registrerte med å gi innsyn i hvilke
opplysninger som er lagret, hva de skal brukes til, og hvor de er hentet fra.

Registreringen skal være riktig
Opplysningene som registreres skal være korrekte og ajourførte.

Feilaktige opplysninger skal rettes
Feilaktige personopplysninger skal endres, slettes eller sperres.

Unødvendige opplysninger skal slettes
Overskuddsinformasjon og opplysninger som ikke lenger er nødvendige for
formålet med registreringen, skal slettes.

Informasjonssikkerhet skal ivaretas
Den behandlingsansvarlige skal sørge for tilfredsstillende informasjons­
sikkerhet. Det må kunne dokumenteres at rutiner og tiltak som sikrer person­
opplysningene blir etterlevd i praksis. I det offentlige må risikovurderingene
også omfatte borgernes ulike forutsetninger for å ivareta egen informasjonssik­
kerhet.

Strengere regler ved følsomme opplysninger
Behandling av følsomme personopplysninger er underlagt særlig strenge regler.

Retten til å være anonym
Borgeren har krav på å kunne ferdes anonymt. Når nye teknologiske løsninger
tas i bruk, skal det legges til rette for at det fortsatt finnes muligheter til anonym
ferdsel.

Rett til manuell vurdering
Den registrerte har rett til å få en manuell vurdering av avgjørelser som fullt ut
er basert på automatisk behandling av personopplysninger, dersom avgjørelsen
er av vesentlig betydning for vedkommende.

I dag er det mange utfordringer og kamper å ta for personvernet. Det er umuligå gå i enkelte gater og byer uten at man konstant har kamera rettet mot seg, flere og flere elever får merke overvåkning i skolehverdagen, det er ikke mulig å unngå registering når man henvender seg for helsehjelp eller passerere bomringer, datalagringsdirektivet står for et omfattende overgrep og mye annet.

Hva mener du er situasjonen for personvernet vårt?

I dag var jeg i debatt på Elevtinget som Elevorganisasjonen arrangerer hvert år på denne tiden. Da kaller de inn lederne for ungdomspartiene og kjører debatt en dag litt for tidelig om morgenene. I dag var det kl 09.00.

Først må jeg gratulerer Elevorganisasjonen med 50 år! Og takke hele gjengen på elevtinget som kom på demo for billigere månedskort i går i regjeringskvartalet.  Det er ungdommen som er helt avhengige av å reise kollektivt og da skal det også være mulig å reise til en fornuftig pris.

Debatten i dag ble en forsmak på skoledebattene til høsten; venstresiden anklager høyresiden for at man bare vil ha karakterer i skolen, og høyresiden anklager venstresiden for å ville fjerne alt av karakterer i skolen. Vi ble sittende å kun debatterer karakterer nesten hele tiden. Hvor viktig er debatten om karakterer, det vil si kampen for eller i mot, i skoledebatten?

Unge Venstre mener karakterer er en viktig tilbakemelding for eleven for å vite hvor man ligger i et fag og at man kan ha noe å strekke seg etter. Det er vanskelig å hoppe høyde uten list. Treffpunktet bli fort litt vell for diskutabelt. Vi går på skolen for å lære kunnskap, og det må være det sentrale. Har man ikke fått tilegnet seg kunnskapen i løpet av tiden er det er ansvar læreren har til å ta tak i dette. Etter skolen skal man ha et grunnlag å ta sine egne beslutninger på. Derfor skal kunnskapen i skolen være det sentrale.

Elevorganisasjonen har i dag to oppslag som vi debatterte. Det ene er om regjeringen som vil avskaffe eksamen og åpne opp for mappevurdering , Det andre er Elevorganisasjonen som advarer mot overvåkning i skolen. Jeg er utrolig glad for at Elevorganisasjonen nå går ut å advarer mot den trenden man ser: man i alt for stor grad åpner opp for å sjekke elever pga at vi tar i bruk ny teknologi! Stå på Elevorganisasjonen!

Det kom bra spørsmål fra salen( bedre enn hva panelet selv klarte å få til vil noen si☺). Lykke til videre på Elevtinget alle som er der!

Hvilke spørsmål ville du spurt ungdomspolitikeren om i dag hvis du var på Elevtinget?

Hvorfor synes folk det er ok å være overvåket? Hvorfor er det så spesielt akseptabelt å blottlegge seg fullstendig for ukjente i Norge? I løpet av de siste ukene har jeg blitt overrasket over å se hvor mange nordmenn som ikke har noe forhold til demokrati, rettstaten og personvernet i Norge.

Hele 86 % er villige til å sette til sides rettsikkerheten til norske borgere. Det er et spesielt syn på naboene sine, kolleger og familie. Dette viser nye tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenestes undersøkelse om holdninger til offentlige myndigheter. Undersøkelsen er gjennomført i 33 land av The International Social Survey Programme (ISSP) i 2006. Undersøkelsen går inn på forvaring, telefonavlytting og ransaking. I Norge mener 53 % at personer kan holdes i forvaring så lenge man vil uten å stille dem for retten,  86%  mener at man kan avlytte folks telefonsamtaler og 58 % aksepterer at man tilfeldig stopper og ransaker folk på gata.

Demokrati forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Generasjoner som vokser opp i dag må lide på grunn av politikere og myndighetene som tidligere har vært villige til å lempe på personvernet i møte med andre krav. Når befolkningen i tillegg er mer en gjennomsnitte interessert i å tillate overvåkning er det vanskelig å se hvem som skal ta forsvaret for personvernet, demokratiet og rettsikkerheten. Resultatet er at man blir født inn under storebrors øyne, og fulgt fra vugge til grav med befolkningens velsignelse.

Nå er det slått fast at svensk etterretningstjeneste vil overvåke nordmenns mobiltelefonsamtaler og e-post fra og med høsten 2009.
Unge Venstre var kjapt på plass, og var sjokkert og bekymret over den nye signalspaningsloven (FRA-lagen) som ble vedtatt i Sverige. Det fikk vi også gjennomslag for i Venstre.

For en liberaler har det vært svært begymringsverdig å skulle akseptere at vi har en så omfattende lov i nabolandet, som store deler av vår trafikkdata går gjennom, uten at det skal være mulig å få info på bordet om det. Finske myndigheter reagerte på loven i Sverige når den lå til behandling, men regjeringen i Norge reagerte ikke før den var på plass og bestilte utredninger om den da. Dette er nok et eksempel på at Norge venter til vi vet hva andre gjør før vi danner oss en oppfatning av hva det har å si for oss. I fjor vinter begynte debatten om datalagringsdirektivet å rase, og regjeringen skulle avvente hva som skulle skje. Datalagringsdirektivet hadde alt vært en debatt i EU i mange år og reaksjonene hadde kommet fra alle land angående personvernet. Norge var ikke tilstede.

Er ikke regjeringen inneforstått med at vi lever i en tid med et så presset presonvern at det krever at man reagerer når nabolandet begynner å tenke tanken om en slik lovgivning og i hvert fall reagerer før den er vedtatt?

Nå varsler regjeringen at de skal ha dialog med Sverige. Igjen litt for sent ute…..

Mine twitteroppdateringer

november 2017
M T O T F L S
« jul    
 12345
6789101112
13141516171819
20212223242526
27282930