Teknologiens mange ansikter

Da Apple nylig lanserte iPad var det en god nyhet for de teknologifrelste. Men i den nye dingsen  lå det også noen klare begrensninger for forbrukeren som frustrerer de mest nerdete. Representerer teknologiutviklingen noe utelukkende positivt, eller er det negative sider ved den som man enten må akseptere eller kjempe mot?

Da munkene gikk ut i gatene i Burma i 2007, fantes det ikke noen fri presse som kunne dekke dette. Det var videobloggere og andre som filmet små snutter og la de ut på nett. På den måten kunne ikke verden snu ryggen til det som skjer langt borte. Det skjedde rett foran øynene våre. På grunn av ny teknologi som ikke stoppet ved landegrensene.

I Kina har mange av innbyggerne i det folkerike landet fått kontakt med omverden gjennom internett. Men nettet gir også myndighetene nye verktøy som kan brukes til å kontrollere folket. Det har Google fått merke. Google måtte tåle mye kritikk da de bøyde seg for regimets krav om å filtrere bort ”uønskede” resultater. Nå har  Google selv begynt å stille krav. Kampen mellom teknologiens kontrollmekanisme og vindu til frihet fortsetter.

Fildeling er nok et eksempel på utfordringene vi står ovenfor på grunn av teknologiutviklingen. Skal man få laste ned det man vil, eller skal fildelerne bli fritt vilt? CDen forsvinner og nye løsninger må på plass. Det som har kommet av forslag for å løse situasjonen har til nå vært direkte overgrep på personvernet. Spørsmålet er hva som vinner frem: ny teknologi for å dele eller ny teknologi for å ta fildelere.

Det mangler ikke på andre eksempler på at ny teknologi blir brukt som et argument for innskrenkning av borgeres frihet. Det mest kjente eksemplet er for øyeblikket kampen om hva som skal skje med datalagringsdirektivet. En omfattende overvåkning av personers telefonkontakt, e-postkontakt og når og hvor du sender sms’er. Alt det staten trenger å vite i tilfelle du er en terrorist. Som om vi alle skulle vært terrorister.

I dag omfavnes den nye teknologien som svar på mange spørsmål, men helt klart med svært forskjellige intensjoner. Teknologi forventes å gjøre verden til et bedre sted, der argumentet om det godes intensjon får bort i mot fritt spillerom. Det ser vi i helsespørsmål, i samferdsel og i kommunikasjon. Problemet er at teknologi representerer et tveegget sverd. Den gir fremgang og gir oss uendelige muligheter. På den andre siden står den der som et faremoment som ikke lar seg stoppe.

I krig mot Pirate Bay

Hadde bare The Pirate Bay vært et band hadde det vært den største markedsførings suksessen til platebransjen. Bransjen har ikke gjennomført en så god branding på et navn på lenge!

Men bransjen har valgt å prioritere annerledes. Bransjen har valgt kampen mot teknologi som sin viktigste kamp. Marte Thorsby og IFPI er igjen på krigsstien, og tror at når et lands lover ikke gir grunnlag for å forfølge fildeling er den eneste veien å saksøke seg tilbake til 70-tallet – til en verden før kassetten, videospilleren, YouTube, MTV og The Pirate Bay.

Bransjen må nå begynne å prioriterer mulighetene teknologi tilbyr fremfor å forfølge den inn i rettssaler. Internett er, som sikkert veldig veldig mange vet, kommet for å bli.

The Pirate Bay har alt vunnet halve saken og saken kan du følg her.

Når taper man penger?

Musikere, regissører og forfattere sier de taper penger på fildelere. De har alltid pekt på en trussel som står i veien for de. Det sa de når biblioteket ble etablert, når kopimaskinen ble funnet opp og når innspillingsknappen på kassettspilleren kom. Men musikk har kommet og musikk har gått. Vi får fortsatt bøker i butikkene. Og til nå har over 800 000 nordmenn vært på kino for å se Max Manus og ingen norsk film har opplevd en så stor suksess. Til tross for at det sitter pirater på alle kanter.

Det sies at langt over 10 000 har sett Max Manus hjemme i stuen sin alt; nedlastet! Er det en del av suksessen eller en del av hva Erik Fossnes Hansen mener er tidenes største trussel? Når noen laster ned en sang og hører på den; er det tapte inntekter for en artist eller er dette en mulighet for å generere en inntekt fordi den som lasta ned sangen vil kjøpe plata og gå på konsert med bandet? Har de nedlastningene av Max Manus noe å gjøre med den suksess den har fått på kino? Dette er spørsmål som ikke stilles i debatten. Ny teknologi er en mulighet og ikke et problem.

Ny teknologi har blitt sett på som en utfordring for mange bransjer, og noen har valgt en veldig feil vei. Platebransjen eier ikke kjennskap til ordet personvern og hva det betyr. De vil leke stat i staten ved å sende advokater etter fjortiser som syntes at piracy kills music – reklamen var noe tull. Erik Fosnes Hansen deler bransjens oppfatning og vil også sette tilside personvernet i jakten på de kriminelle fjortisene for å riste penger ut av de. Hvorfor vil du ikke lansere løsninger, Fosnes Hansen? Bokbransjen kan ikke ta samme feilskritt som platebransjen.