Men Rybak da…

Lurer på om Rybak helt forstår hva han har kastet seg ut i med å opptre for Lukasjenko på den best regissert måten man kan finne i Europa.

Unge Venstre har nå jobbet i fire år med å støtte våre søsterorganisasjoner og opposisjonen i Hviterussland og jeg blir sjokkert over Rybaks planer i Hviterussland.

Det er helt klart at hjemlandet hans er viktig for han, men han må være klar over at hjemlandet har en diktator som leder.

Her hadde Rybak muligheten til å bruke sin status og rolle til å støtte musikk og kulturliv som ikke får lov til å ha offisielle konserter. Han kunne støttet ungdom som ønsker en demokratisk fremtid med respekt for menneskerettighetene som i dag blir trakassert og fengslet for sitt engasjement.

I stede velger Rybak å la en diktator sole seg i glansen av hans oppstur. Det er skuffende!

Når han stiller opp på dette har jeg en oppfordring til Rybak: dra frem det opprinnelige hviterussiske flagget i beste sendetid!

Isoler Luka, nå!

Mandag arrangerte Helsingforskomiteen seminar om Hviterussland.De hadde klart å samle de mest sentrale personene i den hviterussiske opposisjonen her i Norge. En dag etter nasjonaldagen, og to dager etter at norsk – hviterusseren Rybak vant MGP hos den store bjørn i øst.

Det hadde tydeligvis vært noen spesielle dager og de la ikke skjul på at Rybak hadde fått noen stemmer sendt fra Norge også, via hviterussisk SIM-kort!

Utfordringene i Hviterussland har vært enorme siden Lukasjenko kom til makten og startet et arbeid med å sikre seg selv rettigheter på bekostning av befolkningen, domstolen, andre politikere og grunnloven.

Utfordringene de siste årene har ikke blitt mindre, men av underlige årsaker har EU valgt å legge om strategi. Tidligere valgte de å isolere Hviterussland, og ikke gi innreise tillatelse til sentrale politikere og personer i regimet for eksempel. Nå har de lagt seg på en linje basert på dialog. Kanskje på akkurat det tidspunktet hvor det var opposisjonen som hadde trengt støtten mest og virkningen av en isolering av Luka & co kunne vært størst.

Som grunn for at EU har lagt om strategien peker de på at virkemidler ikke har fungert. Dette finner jeg litt underlig når det er helt klart at det ikke har forsvunnet politikere på flere år i Hviterussland og Kozulin slapp ut av fengsel etter press fra USA og andre. Det er ikke sikkert dette hadde vært situasjonen og utviklingen uten sterke holdninger fra naboer.

Den finanskrisen som verden går gjennom i disse dager merker også Hviterussland. Og det er grunnen til at det akkurat nå hadde kunnet virkelig fått gjennomslag om Vesten hadde fortsatt sin støtte av opposisjonen i stede for å tilnærme seg Luka uten noen krav.

50 prosent av hviterussisk handel med utlandet er med EU-land. Nå for tiden går det ikke så bra med Lukas oppdiktede økonomi og den pårøres. Det har fått flere til å se mot opposisjonen og deres alternative løsninger. Dette har fått folk til ”å røre” på seg. Dette er positivt for oss som er opptatt av at opposisjonen skal vinne folket.

Europa svarer ikke opposisjonen og en befolkning på søken etter gode og forutsigbare løsninger. De svarer Luka på hans premisser. Hviterussland er fortsatt Europas siste diktatur og det har ikke endret seg.

Denne gangen kan ikke Norge og Støre føyer seg inn i rekken med dialog, men setter klare krav i forhold til utviklingen i Hviterussland. Norge og Europa kan ikke fortsette å akseptere at det styrer en diktator i hjertet av fred, frihet og demokrati i Europa!

Gi hviterusserne en stemme?

Det er nå tre år siden sist presidentvalg i Hvitrussland. Den gang, som tidligere, ble valget dømt av de vestlige landene for å være korrupt, udemokratsikk og ufritt. Og Lukasjenko fortsatte sin styring av Hviterussland med jernhånd.

Ved å sette munnbind på statuer i over 100 byer ble mangelen på ytringsfrihet og usynligheten av situasjonen i Hviterussland markert i går over hele Europa. Unge Venstre og Europeisk Ungdom markerte dette å Norge.

Det er ubegripelig at Europa fortsatt har et diktatur i sitt hjerte uten at det får mer oppmerksomhet enn det gjør. Nå får det mer oppmerksomhet i EU i og med at det der er en rekke Europaparlamentarikere som har engasjert seg i saken. Men i Norge virker interesse for kampen mot diktaturet heller laber. Hva skal til for å vekke norske politikers interesse for en situasjon kun timer unna vår behagelige hverdag?

Selv var jeg i Hviterussland i 2006. Mine inntrykk fra Hviterussland er et land som ikke lar deg være glad i den kulturen du føler en tilhørighet til, et land hvor favorittbandet ditt må spille konsertene utfor landet i hovedsak, et land som ikke aksepterer at mennesker har et utsende som skiller seg fra resten( du bør ikke være for høy elle for lav, eller ha noen misdannelser), et land hvor du ikke kan ytre deg fritt, et land hvor du ikke kan organisere deg sammen med de mennesker du deler oppfatning med, et land hvor skolebøkene lærer barn og unge en kultur og historie som ikke har eksistert og et land hvor organisasjoner dømmes for å bruke feil brevhode.

Dette er for meg nok grunner til hvorfor norske politikere må gi hviterussere en stemme!