You are currently browsing the tag archive for the ‘demokrati’ tag.

Unge Venstre ønsker å erstatte dagens faste religiøse helligdager med en røddagskonto, slik at alle har like muligheter til å ta fri på høytidsdager innenfor sin religion. I et multireligiøst samfunn tilhører faste helligdager en svunnen tid.

I dag følger Norge den kristne kalenderen og har gjort kristne helligdager til offentlige fridager, mens andre religioners helligdager regnes som vanlige arbeidsdag. I et flerreligiøst samfunn vil ulike mennesker ha ulike oppfatninger om hvilke dager som er hellige. Påsken er for enkelte i Norge en veldig viktig høytid, men for andre fridager hvor hytta og familie står sentralt.

Det er gammeldags at offentlige fridager skal følge en bestemt religion. Som en naturlig del av skille mellom stat og kirke, og en utvikling mot et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, bør man innføre en røddagskonto som hver enkelt disponerer selv.

Unge Venstre vil ha samme regler for alle religiøse helligdager. Når en person har definert overfor sin arbeidsgiver sine røde dager, skal de samme reglene gjelde for disse dagene som de reglene som i dag gjelder for helligdager. Det betyr blant annet overtidsbetaling dersom arbeidsgiver likevel pålegger deg å arbeide denne dagen.

Unge Venstre har levert inn uttalelse til Venstres landsmøte den 16.-18. April om røddagskonto. Hva synes du om forslaget?

Forslag til uttalelse fra Unge Venstre:

«Innfør røddagskonto!

I et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn vil ulike mennesker ha ulike oppfatninger om hvilke dager som er hellige. Likevel er røde dager i Norge fastlagt ut fra én kultur og én religion sitt syn. Venstre vil innføre en nøytral ordning med en egen røddagskonto, slik at alle kan delta fullt og fritt på de helligdager de måtte ønske å markere.

Venstres landsmøte mener at det må være opp til den enkelte arbeidstager å disponere sin røddagskonto fritt. Når man på forhånd har klargjort overfor arbeidsgiver hvilke helligdager man ønsker å markere, skal de samme reglene gjelde for disse dagene som de reglene man i dag har fastsatt for å regulere røde dager i kalenderen. Arbeidsgiver må likevel ha mulighet til å pålegge ansatte å ta ut ferie på dager som en vesentlig del av arbeidsstokken har definert som røddag.

En ordning med røddagskonto vil være en viktig styrking av Norge som et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og vil i tillegg være en kjærkommen ordning for mange familier som ønsker å markere helligdager sammen. I så måte vil ordningen bidra til å øke toleransen, styrke familielivet og fremme religionsfriheten i Norge».

Advertisements

I dag har jeg vært på landsmøtet til Europeisk Ungdom for å hilse de fra Unge Venstre. Europeisk Ungdom er en flott organisasjon som samler ungdom fra de fleste politiske leirer i Norge i kampen for et norsk medlemskap i EU og en aktiv EU-debatt i Norge. De gjør en veldig godt jobb!

Her er min hilsen til Europeisk Ungdoms LM:

Hadde ikke EU eksistert i dag ville vi ha funnet det opp sa Erik Solheim og fikk prisen for årets europeer av dere. Det Erik Solheim sier er det sentrale i hvorfor vi er samlet i kampen for et felles Europa og et norsk medlemskap. Og han sier det så enkelt, men samtidig tydeligvis så ubegripelig vanskelig å forstå for folk.

Det er soleklart at hvis vi ikke hadde hatt EU i dag ville noen tatt til ordet for det. På samme måte som flere og flere regioner i verden jobber etter Europisk modell for å finne løsninger sammen, men ikke minst blir tvungen til å søke sammen for å finne løsninger på konflikter og globaliseringen.

I dag er det slik at skal man delta på handelsmarkede, i internasjonal politikk eller skape trygghet er samarbeid og fellesarenaer helt grunnleggende, men ikke minst hvis man skal løse mange av vår tids utfordringer og gi like muligheter til folk uansett hvor de er født må vi strekke oss etter at politikken skal følger etter økonomien og teknologien over landegrenser.

Alt det kjipe jeg kan mene om Norge kan jeg som regel også si om EU; for store landbrukssubsidier, for lite åpenhet, ikke nok hensyn til personvernet og detaljstyring av folks liv.

Dette er sentrale ting for en liberaler og på godt å vondt et eksempel på at det drives politikk i EU, bare at den drives av for mange sosialister, sosialdemokrater og konservative. Akkurat som på Stortinget.

Men det er også så mange gode ting å si om EU; bevegelsesfrihet, muligheten til å studere og jobbe der man vil, like konkurransevilkår for næringslivet og opplevelse av kultur for å nevne noe. Og ikke minst et mer og mer demokratisk system som sikrer folkevalgte avgjørelser på et nytt nivå. EU sprenger grenser.

Vi er europeere. Eller som gen.seken min Boye Bjerkholt sier: Europe is a state of mind. Hadde det ikke eksistert hadde vi kjempet for det.

Jeg er overbevist om at ja – kampen kan vinnes og mye av det kommer av den erfaringen vi har fått i Unge Venstre i kampen om å snu Venstre. For ti år siden snudde Unge Venstre fra et klart nei til et klart ja, for 5 år siden overrasket Venstre seg selv med å være delt på midten og for et år siden ble Venstre et ja – parti som ikke er for medlemskap i løpet av denne stortingsperioden.  Det går veldig sakte, men det går tros alt rett vei.

Når vi ser bakover så er EU et av de mest vidunderlige prosjekt som er satt ut i livet og utviklet seg til et samarbeid. Ingen kan ta fra EU å være prosjektet som sikret fred blant parter mange trodde var uforsonlige, et prosjekt som utviklet demokrati på et nytt nivå og en arena hvor land virkelig kunne sette dagsorden for sine kjernesaker, slik Sverige gjorde med likestilling. Men dette kan man også gjenta til det kjedsomlige.

Det er lett å trekke frem sider som demokrati, miljø og likestilling når man skal løfte EU, men det er ikke alltid at en polering av et utstillingsvindu, som på mange måter ikke eksisterer i nordmenns øyne, er det som overbeviser.

For oss kom gjennomslaget ovenfor Venstre når vi evnet å være en kritisk ja – røst. Oppriktig opptatt av å forsvare den gode politikken og gå i mot den dårlige politikken. Vi er kritsikk til EUs fiskeripolitikk i det okkuperte Vest-Sahara, vi omfavnet tjenestedirektivet og gikk i mot datalagringsdirektivet. Dette fordi vi hadde gjort det i Norge også.

Kampen handler om at flere skal føle seg som Europeere og flere skal tenke som Erik Solheim; hadde ikke EU eksistert i dag hadde vi funnet det opp.

Hvordan få frem det som er positivt og det som er negativt i EU? Det er ikke slik at en myndighet som rommer flere hundretalls millioner av mennesker lager lover og kommer med utspill som alle vil  like.

Bare tenk på hva regjeringen og stortingsrepresentanter sier til en hver tid som man er uenig i her i Norge. Dette handler om å få frem den politiske debatten og hvor man vil. Noen ganger må vi akseptere forskjellige politiske ståsteder, og andre ganger handler dette om generasjonsspørsmål: som klima og ikke minst personvern.

For meg er personvern en hjertesak. Personvernet er avgjørende for oss som enkeltmennesker og vårt private liv. Frihet under overvåkning eksisterer ikke og overvåkning kjenner heller ingen grenser. Derfor er det vårt ansvar å si tydelig i fra når politikken går lengre enn der vi vil at grensen skal gå. Som med datalagringsdirektivet.

Vi kan ikke lene oss tilbake og sitte stille når noen utfordrer grunnleggende menneskerettigheter. Men det har heller ikke skjedd. Nei til datalagringsdirektivet er en historisk bred politisk allianse i Norge.

Jeg er stolt leder av den første organisasjonen i Norge som sa nei til DLD, det var før Datatilsynet var på banen. Jeg er også stolt leder av det jeg mener er det mest EU- entusiastiske partiene i Norge som hele tiden jobber med en bevist politikk i forhold til det EU vi mener betyr noe for folk.

Vi har en oppgave: snu folks mening om EU i Norge. Det handler om å være til stede i debatten og løfte debatter hele tiden. Ikke kun om å drive informasjonskampanjer.

Unge Venstre vil fortsette å være deres allierte i kampen for et norsk medlemskap i EU, få opp debatten i Norge og få frem at EU ikke lenger kun er en samling land, men en politisk arena. En viktig politisk arena hvor vi vil være med.

Lykke til vider med landsmøte!

Den siste tidens kamper i Teherans gater har aktualisert mulighetene til å søke asyl via ambassader. I Norge har norskiranere og andre aksjonert, holdt appeller og utrykt sine sympatier med de som kjemper for frihet i Iran.

Italia gjorde det i går klart at de vil instruere sin ambassade om å åpne dørene for skadede på sine ambassader. Nå må den norske ambassaden følge italienerne, og åpne dørene for de som er forfulgt av iranske myndigheter, og gi de mulighet til å søke asyl i Norge. Det er mange som har ofret mye i løpet av den siste tiden i Iran. Dette kan ikke norske myndigheter fortsette å overse!

Italia, Frankrike og Finland har bedt EU komme fram til en felles plattform for hvordan deres ambassader skal forholde seg til mennesker som søker tilflukt der. Det kan ikke være slik at Norge bare skal sette seg på sidelinjen, og ikke gjøre noe når mennesker som kjemper for frihet og et mer demokratiske Iran bli slått og skutt på gata i Teheran.

Jonas Gahr Støre må gjerne være uenig i hvordan man skal forholde seg til valgresultatet, men at vi skal overse menneskerettighetsbrudd er uakseptabelt. Det kan ikke være slik at det kun er StatoilHydros interesser vi er til stede i Iran for å forsvare når kamper pågår i gatene.

Det bør umiddelbart innføres en ordning med nødvisum, som gir mennesker som er på flukt muligheten til å søke asyl via en norsk ambassade eller et konsulat. Det er en offensiv iranere trenger fra Norge nå!

Det kan ikke være slik at Berlusconi har større hjerte enn Støre?

piggtråd

Her finner du en oversikt over hva som har skjedd i Iran den siste tiden, og informasjon om Neda og hennes kamp for frihet i Iran.

Den siste uken har en rekke reformvennlige politikere, tidligere tjenestemenn og journalister blitt arrestert i Iran, men befolkningen gir seg ikke og har igjen inntatt gatene. Modige mennesker.

I dag har jeg vært og holdt appell for et fritt og demokratisk Iran med respekt for menneskerettighetene.

vote

Her kommer appellen:

Kjære alle sammen! Iranere, venner av iranere, forkjempere for demokrati og menneskerettigheter!

Den siste ukens hendelser, mot og brutalitet får meg til å tenke på hvorvidt forskjellig vi kan oppleve et valg. Selv kan jeg planlegge en valgkamp i ro og mak, skolere medlemmer og oppfordre folk til å ta et annet valg enn det som styrer i dag. Og etter valget vil de store rabbalderne her i landet være partiledere som utfordre språket litt i omtale av hverandre.

Det er så fjernt fra den virkelighetene vi har vært vitner til at iranere har gått gjennom den siste uken.
Situasjonen i Iran er helt uholdbar. De brutale overgrepene mot fredelige demonstranter i Teherans gater kan ikke holdes skjult for resten av verden, og det må også Mahmoud Ahmadinejad og Ali Khamenei forstå.

Det er tragisk når de som ønsker å demonstrere mot påståtte resultater etter et valg ender opp med å bli banket opp, og det som skulle vært fredlige og rolige demonstrasjoner heller blir voldelige og blodige sammenstøt.

Til nå har mange liv brutalt blitt borte i en kamp for rettferdighet og åpenhet, i en kamp for grunnleggende menneskerettigheter.

Demonstrasjonene viser at ungdommen i Iran er lei av middelaldersk prestestyre, strenge religiøse lover, og omfattende mangel på grunnleggende rettigheter. De ønsker å være med på å forme sin fremtid, og det kan de først klare om det sittende regimet faller. Det er bare systemendring som kan bringe frihet og demokrati til Iran. Systemendringer flere hundretusen iranere har satt et ansikt på den siste uken.

I går talte Ali Khamenei og det var et skammelig språk og truslene haglet fra den øverste lederen som burde sett at tiden var inne for å ta inn over seg folks vilje og ønske. I stede velger han å true landets befolkning.

En leder som mener at en befolkning selv er ansvarlig for deres liv når de kjemper for rettferdighet og demokrati er en leder som ikke ønsker det beste for folket og bruker verdier og religion som et uberettiget skjold.

Ingen samfunn basert på trusler kan ha evig liv, uansett hvor mye dets øverste leder ønsker. Respekt for menneskerettighetene og demokrati vil også nå Iran. Dette er starten på veien ditt.

Verdensleder følger med, og advarer Irans ledere mot de brutaliteter de har varslet ovenfor de som kjemper for frihet. Verdens ledere ser på Iran. Men man skal ikke glemme alle de folkene som nå sitter foran nett og deler informasjon, appeller og bilder om hva som skjer på facebook, twitter, bloggere og YouTube. I tillegg står vi og andre å demonstrere rundt forbi i verden på den tiden iranere igjen  inntar gatene i Teheran.

Kampen for et Iran med respekt for menneskerettigheter, demokratiske valg og frihet er i gang.  Vår kamp for å støtte demokratiske krefter i Iran fortsetter her i dag!

Mandag arrangerte Helsingforskomiteen seminar om Hviterussland.De hadde klart å samle de mest sentrale personene i den hviterussiske opposisjonen her i Norge. En dag etter nasjonaldagen, og to dager etter at norsk – hviterusseren Rybak vant MGP hos den store bjørn i øst.

Bilde 0043

Det hadde tydeligvis vært noen spesielle dager og de la ikke skjul på at Rybak hadde fått noen stemmer sendt fra Norge også, via hviterussisk SIM-kort!

Utfordringene i Hviterussland har vært enorme siden Lukasjenko kom til makten og startet et arbeid med å sikre seg selv rettigheter på bekostning av befolkningen, domstolen, andre politikere og grunnloven.

Utfordringene de siste årene har ikke blitt mindre, men av underlige årsaker har EU valgt å legge om strategi. Tidligere valgte de å isolere Hviterussland, og ikke gi innreise tillatelse til sentrale politikere og personer i regimet for eksempel. Nå har de lagt seg på en linje basert på dialog. Kanskje på akkurat det tidspunktet hvor det var opposisjonen som hadde trengt støtten mest og virkningen av en isolering av Luka & co kunne vært størst.

Som grunn for at EU har lagt om strategien peker de på at virkemidler ikke har fungert. Dette finner jeg litt underlig når det er helt klart at det ikke har forsvunnet politikere på flere år i Hviterussland og Kozulin slapp ut av fengsel etter press fra USA og andre. Det er ikke sikkert dette hadde vært situasjonen og utviklingen uten sterke holdninger fra naboer.

Den finanskrisen som verden går gjennom i disse dager merker også Hviterussland. Og det er grunnen til at det akkurat nå hadde kunnet virkelig fått gjennomslag om Vesten hadde fortsatt sin støtte av opposisjonen i stede for å tilnærme seg Luka uten noen krav.

50 prosent av hviterussisk handel med utlandet er med EU-land. Nå for tiden går det ikke så bra med Lukas oppdiktede økonomi og den pårøres. Det har fått flere til å se mot opposisjonen og deres alternative løsninger. Dette har fått folk til ”å røre” på seg. Dette er positivt for oss som er opptatt av at opposisjonen skal vinne folket.

Europa svarer ikke opposisjonen og en befolkning på søken etter gode og forutsigbare løsninger. De svarer Luka på hans premisser. Hviterussland er fortsatt Europas siste diktatur og det har ikke endret seg.

Denne gangen kan ikke Norge og Støre føyer seg inn i rekken med dialog, men setter klare krav i forhold til utviklingen i Hviterussland. Norge og Europa kan ikke fortsette å akseptere at det styrer en diktator i hjertet av fred, frihet og demokrati i Europa!

Det er nå tre år siden sist presidentvalg i Hvitrussland. Den gang, som tidligere, ble valget dømt av de vestlige landene for å være korrupt, udemokratsikk og ufritt. Og Lukasjenko fortsatte sin styring av Hviterussland med jernhånd.

Ved å sette munnbind på statuer i over 100 byer ble mangelen på ytringsfrihet og usynligheten av situasjonen i Hviterussland markert i går over hele Europa. Unge Venstre og Europeisk Ungdom markerte dette å Norge.

Det er ubegripelig at Europa fortsatt har et diktatur i sitt hjerte uten at det får mer oppmerksomhet enn det gjør. Nå får det mer oppmerksomhet i EU i og med at det der er en rekke Europaparlamentarikere som har engasjert seg i saken. Men i Norge virker interesse for kampen mot diktaturet heller laber. Hva skal til for å vekke norske politikers interesse for en situasjon kun timer unna vår behagelige hverdag?

Selv var jeg i Hviterussland i 2006. Mine inntrykk fra Hviterussland er et land som ikke lar deg være glad i den kulturen du føler en tilhørighet til, et land hvor favorittbandet ditt må spille konsertene utfor landet i hovedsak, et land som ikke aksepterer at mennesker har et utsende som skiller seg fra resten( du bør ikke være for høy elle for lav, eller ha noen misdannelser), et land hvor du ikke kan ytre deg fritt, et land hvor du ikke kan organisere deg sammen med de mennesker du deler oppfatning med, et land hvor skolebøkene lærer barn og unge en kultur og historie som ikke har eksistert og et land hvor organisasjoner dømmes for å bruke feil brevhode.

Dette er for meg nok grunner til hvorfor norske politikere må gi hviterussere en stemme!
aksjon-luka

Søndag var det valg i Hviterussland. Det gikk stille for seg. Det gjør det når det ikke er rom for en opposisjon. Valget hadde en deltakelse på 75 % og det var kun personer som er tro mot «fader» Luka som ble valgt til de 110 plassene i parlamentet. Lukasjenko forbreder neste presidentvalg, rettere sakt neste presidentgjennvalg.

Opposisjonen var krystall klar på at dette valget måtte underkjennes fra utelnadske observatørene.

–    Du kan ikke kalle dette et virkelig valg når studenter, soldater og arbeidere er blitt tvungen til å forhåndsstemme og når disse stemmeurnene har stått ubevoktet i fem netter, sier opposisjonspolitikkeren Anatolij Lebedko.

Fraværet av demokrati i Hviterussland kan ikke fortsette. Nå er det på tide at norske myndigheter, europeiske politikere og USA er tydeligere enn noen gang på at opposisjonen i Hviterussland ikke står alene i kampen mot Europas siste diktator.

Mine twitteroppdateringer

september 2017
M T W T F S S
« Jul    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930