You are currently browsing the tag archive for the ‘klima’ tag.
Etter å ha stått litt for mange timer i kø utenfor klimatoppmøtet – COP 15 – i København fikk jeg endelig noen dager inne. Der fikk jeg en smakebit på hvor stille forhandlinger med så mange involverte kan stå. Samtidig som det aldri har vært så klart hvor viktig det er å få på plass en klimaavtale og bekjempe klimaendringene må jeg innrømme at det føles som verden aldri har vært så langt fra denne nødvendige enigheten som denne uken.
Enighet om 2 – graders – målet, oppdatering av avgjørende virkemidler og en juridisk bindene avtale har vært pakka mange hadde håpet på skulle komme ut av klimatoppmøtet frem til starten av denne uken. Da ble det klart at det blir vanskeligere enn som så. Det er kanskje ikke så rart, men veldig frustrerende når vi nesten har tatt steget utenfor kanten av stupet. For dette er ikke bare å ta en pause så skjer det ikke noe. Når verdenslederne på slutten av uken tar seg en pause vil klimaendringene fortsette og forverre seg.
Så fortsetter hovedspørsmålet: hvem skal betale for dette kalaset som fortsetter på overtid? Et kalas som burde vært stengt for lenge siden og hvor ryddepersonellet burde vært godt i gang med sitt arbeid.
Victor Fodeske, forhandlingslederen for Nigeria, har brukt metaforen om en oversvømmelse for å forklare forskjellen mellom industrilandene og utviklingslandene i klimaendringene. Utviklingslandene bor nede og forteller industrilandene i andre etasjen om den store oversvømmelsen. Industrilandene ber utviklingslandene vente mens de diskuterer problemet der oppe i andre etasje.
Dette er et klart bilde på hva som har vært situasjonen i København denne uken. De fattige landene sitter dag ut og dag inn og venter på en redning som ikke ser ut til å komme i 2009. Så vil nok noen påstå at det i dette huset var en gjeng som hadde tatt steget opp i trappen, og at det var grunnlaget for problemet, og i den trappen sto India, Kina, Brasil og Sør-Afrika. Ikke en stillehavsnasjon som Tuvalu eller et fattig land som Nigeria. Det var de som sto øverst på ranglisten i G 77 som hadde kommet seg opp i trappen uten å helt ville innrømme det.
For de aller fleste er det klart at de fattige landene i dag skal få oppleve den utviklingen som industrilandene har vært gjennom og at det ikke er de som skal betale for det kalaset vi som bor i rike land har holdt på en stund. Dette krever at vi må ha en utslippslipsavtale som gir rom for det. Men skal land som India, Brasil, Kina og Sør-Afrika slippe unna noen høyere forventninger? Nei, jeg mener ingen skal slippe unna, men det krever en massiv overføring av teknologi og klimabistand fra industrilandene. Vi trenger mer vilje og tillit enn vi har vært vitne til de siste ukene.
Vi får ikke en ny juridisk bindene avtale denne uken, og da håper jeg at det heller ikke blir en løs politisk avtale. Nå forventer jeg at verdens ledere klarer å samle seg om en felles forståelse i løpet av den kommende helgen på hvor langt de har kommet. For vi er, beklageligvis, mer enn nok klar over hvor vi skal.
Kom jeg endelig inn på Bellasenteret i dag. Nå er jeg i gang og har alt opplevd mye de første timene mine på innsiden av COP15.
Dette er et gigantisk område, men allikevel uten kapasitet til å avholde et FN-møte av denne størrelsen. Og dette er det største vi har i Skandinavia. Vi får nok ikke noen nye FN-møter til Skandinavia etter denne erfaringer kan man si.
Første jeg endte opp på var miljø og bistandsorganisasjonenes møte med den norske delegasjonen. Det var interessant å bli satt litt inn i hva som er status i dag. Det var selvsagt preget av bekymring i forhold til situasjonen som er nå uten fremgang, og forventninger til at gruppearbeidenes resultater og statsledernes ankomst skal ta forhandlingene et steg i riktig retning. Nå er en dyp kløft mellom nord og sør.
Var nå på et møte hos Bellona med lansering av et map på Amazonia. Regnskog er stort her på COP15. Bellona hadde invitert Marina Silva, tidligere miljøvernminister fra Brasil, som var svært bekymret for hvordan det går med planene knyttet til skog på COP15.
Hun understreket at det er millioner av mennesker som bor i regnskogen i Brasil. Dette er ikke er bare snakk om at trær er viktig, ikke bare et sted man lever, men et sted som danner grunnlaget for hvordan så mange mennesker ser på verden. Hun snakket om folks identitet. Kampen om en god avtale for regnskogen har mange sider.
Nå blir det snart nytt møte med IFLRY for å høre hvordan vi skal organisere oss resten av uken etter at FN stenger ute tusenvis av representanter fra NGOene som Ingeborg Gjærum har et oppslag om her(sjekk ut hun som står foran i køen og holde på å gå på veggen).
Her er noen bilder fra dagen i dag:
Natur og Ungdom har i dag lansert ny kampanje for å stoppe oljeindustriens tempo og uendelige tilgang til nye områder. Jeg støtter deres oppfordring om det er på tide myndighetene setter ned foten for dette og er i dag på demo foran olje – og energidepartementet!
Gå inn på kampanjesidene til stopp dem og bli med på demo, spre innfor videre til vennene dine og send henvendelser til oljeinteressene.
Det er vi som vokser opp i dag som skal oppleve at Norge og verden frir seg fra avhengigheten av fossilt brensel, men da må vi også starte nå med den omstillingen av samfunnet som må til. Vi må sette ned foten for de sårbare områdene Lofoten, Vesterålen og Senja, men vi må også sikre at fokus er på investeringene er rettet inn mot en grønn økonomi, ikke en fossil økonomi.
Bli med å stoppe dem!
Det er sørgmodig å våkne opp etter valget, og jeg tar meg selv støtt og stadig i å ikke virkelig ville våkne denne uka. For det var et tap, og tapet var stort. Det må ha lagt noen varslinger der om at dette kunne skje, men vi har levd i en annen tro i Unge Venstre og Venstre.
Tapet var ikke bare stort for Venstre og stortingsgruppa. Tapet er stort for viktige verdier og prinsipper i Norge. Verdier og prinsipper som har vært viktige for vår historie, kultur og samfunnsdebatt.
Personvern: har lid stort. Venstre har vært den klareste røst i kampen mot overvåkning og for et samfunn hvor borgeren ikke følges med argusøyne av staten for hvert skritt man tar, hvilke valg man gjør og i det private liv. I tillegg ser det nå ut til at datalagringsdirektivets forkjempere sitter igjen med makta på Stortinget. Det betyr spikeren i kista for personvernet de neste fire årene.
Migrasjon: den med en annen hudfarge, etnisitet og det flerkulturelle samfunnet tapte valget. Dette var valget når store blokker som kjempet så inderlig hardt om å gå seirende ut av valgkampen var villig til å tråkke på de som søker seg til en nødhavn langt fra sitt hjem. Det er skammelig at dette kan skje når vi nylig feiret Verdenserklæringen om Menneskerettighetenes 60 –års jubileum og vår felles forståelse fra hva som ble våre forpliktelser som medmennesker etter 2. Verdenskrig burde vært langt klarere i ord og handling.
Rusomsorg: mennesker som har falt utenfor den store og trygge veien nådde ikke opp i praten om regjeringskabalen. Unge Venstre gjorde et forsøk på å løfte debatten om rusomsorg i valgkampen. Vi satt opp 179 kors for de som døde av overdoser i 2008. Mørketallene er sikkert langt høyere. Venstre er villige til å satse stort og prioritere de som i dag står der med akutte behov og pasientrettigheter, men som nå opplever stengte dører og venting.
Dette er saker som krever et hjerte for saker ut over eget liv og familie, det er saker som mange vil si at man kan smykke seg med i oppgangstider og andre vil mene de er svært bortkasta å holde på. For oss i Unge Venstre og Venstre er det verdier og prinsipper som er en del av å være et liberalt parti. Noe som ikke kan forhandles bort og kompromisses med i møte med ytterkanter i norsk politikk.
Det som forundrer meg mest, og som jeg tror er svaret på hvorfor Venstre gikk tilbake, er ikke fordi vi er prinsippfaste, men at politikken ikke godt nok frem.
Er folk klar over at de valgte bort det partiet som har prioritert mest til høyere utdanning og forskning på Stortinget? Det partiet som systematisk har valgt forskning og høyere utdanning for å sikre arbeidsplasser og en kunnskapsbasert næring i Norge ville ikke velgerne ha over sperregrensa.
Er folk klar over at de har valgt bort det partiet som flyttet Høyre så langt i klima og miljøpolitikk i klimaforliket at det tvang Arbeiderpartiet i en retning SV ikke klart selv på innsiden av regjeringen? Det som gikk fra å være en klimamelding som fikk FrP til å juble og sprette sjampanjen til å bli et viktig forlik i norsk politikk.
Jeg mener vi kan konstantere at det var miljø og klimakampen som gikk på et stort tap ved dette valget. AP har virkelig oppnådd det de vil med et redusert miljøparti i regjering og minimalisere SVs støtte i opposisjon. Dette gjør situasjonen enda vanskeligere for SV, miljøbevegelsen og alle som er opptatt av at vi tar klimakampen nå, og ikke når det er for sent.
Nå spår de fleste sentrumspartienes død. Det har jeg ingen tro på. Venstre er fortsatt på Stortinget og har ikke mistet oss selv. Det er fire år siden sist vi var to på Stortinget, og vi kjempet oss opp til en gruppe på ti. Det skal vi klare igjen. I tillegg opplever vi en massiv medlemstilstrømning og har snart passert 1500 nye medlemmer siden valgkvelden som vil være med på laget frem til nye valg i 2011 og 2013.
Kunnskap, klima og liberale verdier og prinsipper tapte valget. Venstre tapte valget.
Men med et miljøparti som svelger kameler i regjering, og en redusert røst for liberale prinsipper og verdier er det helt klart en mangelvare folk vil ønske tilbake. Nå starter den lange veien med å bygge Venstre videre, sikre at vi når frem med vår politikk og at velgerne tar oss over sperregrensa i 2013.
Hva tror du; er det mulig å få til et Venstre med en sterkere posisjon i norsk politikk?
Valget denne høsten fremstår gjennom mediene mer og mer som et forenklet spill enn et deltakende demokrati med flerpartiløsning. Når det kun er Jens og Jensen som skal gå igjen i alle kanaler til det kjedsomlige fremstår det som det er det eneste demokratiet har å by på. Ingen av partiene vil få femti prosent alene, og den eneste måten de kan sikre seg makt på er å gå i regjering sammen. Et alternativ som sikkert ligger litt lengre frem i tid…
Regjering
I de 7 rødgrå punktene som regjeringen lanserte i starten av valgkampen legger de opp til å fortsette med det samme i ny utgave. De vil fornye bredbåndene de har lagt de siste årene og legge nye asfalt på gamle veier. Hva med visjoner og grep? Nå har vi vært gjennom en krise og sett hvor fort hverdagen kan endre seg og hvor viktig det er med en sunn og forutsigbar økonomi. Frister det ikke andre enn Venstre til å legge til rette for fremtidens generasjoner, miljøet og morgendagens bedrifter? Jo dette mener jeg frister en borgerlig regjering av Venstre, Høyre og Krf.
Det finnes flere alternativer enn Jens og Jensen selv om de forsøker å fremstille det som det ikke eksisterer. Trond Giske hevdet i NRKs Politisk kvarter(06.08) at erfaring viser at borgerlig stortingsflertall fører til borgerlig regjering for å skremme Venstres velger til å tro at det blir en stemme på FrP. For det første er det klar at det kan være vanskelig å forstå for en statsråd som slår ring om det ytterliggående partiet SV i regjering at andre kan ha problemer med å finne sammen med ytterliggående partier. Men Venstre vil stå for sitt nei til å gå i regjering med FrP fordi vi ønsker en borgerlig politikk, en stabil økonomi og god fremtidsrettet og miljøvennelig politikk. I tillegg skal vi ikke glemme at de 16 årene fra valget i 1985 til valget i 2001 var det borgerlig flertall på Stortinget, men Arbeiderpartiet hadde regjeringa i 12 av dem.
Erfaring og avstand
Først og fremst er det en innstilling og ansvarlighet for borgerlig økonomisk politikk som er helt fraværende hos FrP. Dette vil skape mer kaos en styring. Noe borgere i Norge har fått mer enn nok erfaring med under dagens regjering. Også er det selvsagt en politisk avstand som er alt for stor. Venstres politikk i forhold til klima, det flerkulturelle Norge og kultur, som er viktige områder for Venstre, står ikke i samsvarer med FrPs syn i det hele tatt.
Når vi ser hvor mye SV sliter med å få gjennomslag for sin klimapolitikk ovenfor et AP, som underlig har forstått at det foregår klimaendringer, er det galskap å påstå at Venstre ikke mener seriøst at vi ikke kan samarbeide med et FrP som ikke tror på klimaendringene en gang.
Denne valgkampen har mer å by på en Jens og Jensen. Det finnes flere farger enn rødt og blått. Det er ikke valget mellom skattelette og fellesskap. Det er ikke slik at et valg i Norge er et valg mellom en norsk velferdsmodell og amerikanske løsninger. Det virker som sosialdemokrater litt for lett glemmer at det faktisk var en borgerlig regjering som innførte folketrygden. Her må statsministeren og finansministeren rulle inn tunga og begynne å forholde seg til virkeligheten og realitetene i en valgkamp. Vi trenger ikke å fordumme saker for velgere. Det er på tide valgkampen begynner å forholde seg til det en valgkamp er; valg til stortinget på det partiet man mener er det beste, ikke et valg på regjeringsalternativer.
I sommer meldte VG at nordmenn ønsker å ta miljøvennlige valg når de handler bil, men at markede ikke er tilstede. Det samme gjelder kunder som velger Norsk Tipping. De er ikke helt tilsted.
På hjemmesiden til Norsk Tipping skryter de uhemmet av at de har funnet en bil de mener bidrar til å øke salget av flaxlodd og folk liker.
Men det er langt fra en miljøvennlig bil Norsk Tipping har flesket til med. For meg blir det veldig underlig at når klimaendringene nærmer seg et kritisk punkt og nordmenn ønsker å ta i bruk klimavennlige bilder så deler Norsk Tipping ut miljøverstinger som Volvo XC60 i sine BilFlax.
Norsk tipping blir kun et eksempel på at man skriver fine ord i notatet om samfunnsansvar for publikum som man overhode ikke klarer å følge opp når det kommer til de reelle valgene de skal ta.
Hentet fra nettsiden til Norsk Tipping om samfunnsansvar:
Vår definisjon av samfunnsansvar:
“….nemlig å «drive vår virksomhet på en måte som imøtekommer de miljømessige, etiske, kommersielle, lovmessige og sosiale forventninger samfunnet har til oss”.
Norsk Tipping er et heleid statlig aksjeselskap som er underlagt Kultur- og kirkedepartementet. Her er det på tide at selskapet henter opp samfunnsansvaret fra skuffen og begynner å forholde seg til det. Man kan spørre seg hva Giske, som sjef for Norsk Tipping, synes om at de ikke følger sitt eget samfunnsansvar?
Jeg vil påstå at de miljømessige forventningene til Norsk Tipping er at de velger noe annet enn en isbresmelter i lotteriene sine.
I dag skal seismikkskytingen startet nok en gang i områder hvor stridighetene er store. Blant fiskere i Vesterålen i Nordland er det opprørsstemning og frykt melder NRK.
Lofoten, Vesterålen og Senja er kanskje de viktigste gyteområdene for torsk i Norge og verden. Det sier hvor mye myndighetene er villige til å sette på spill, hvor lite interessert man er i lokalbefolkningens bekymringer og tilsidesettelse av en næring befolkningen har levd av i generasjoner og århundrer. Jeg forstår at de blir forbanna.
Kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen handler for meg om hvilket miljø vi vil ta vare på og ta i bruk også i fremtiden. Dette er vår tids miljøsak nr. 1.
Samtidig er det med undring man kan registrere at innstillingen til å få ned utvinningstakten ikke akkurat har slått inn i regjeringsapparatet etter tidens klimadebatt, og fokus på hvordan dette påvirker hverdagen til millioner av mennesker langt fra Norges grenser.
Regjeringen har i løpet av sin regjeringstid delt ut totalt 178 letelisenser til oljeselskapene. Det er mer enn noen annen regjering i norsk oljehistorie. Det kan kalles et temposkifte, men veldig feil tempo….
Tror virkelig folk at vi vil ha et like lemfeldig forhold til olje og gass om noen tiår som vi har i dag, og at dette er det eneste som er svaret på videre utvikling? Et ønske om å begrense den globale temperaturøkningen til 2° celsius er dramatiske endringer, og vil true det biologiske mangfoldet, endre havnivået og skape klimaendringer. Hvis vi ikke klarer å igangsette endringer i hvilken type energi vi bruker, og oppnå veldig ambisiøse mål kan situasjonen være langt mer dramatiske.
Når dette er blitt så klart for alle i løpet av de siste årene hvorfor hører vi ikke mer om at regjeringen gjennomfører massiv satsning på fornybar energi, grundere får en fantastisk startepakke fra regjeringen eller turistnæringen skal opp og frem?
Norge trenger både regjeringsskifte og temposkifte!
Regjeringen godkjente i statsråd i dag oljeutvinning på det kontroversielle Goliat-feltet på Finnmarkskysten. Både miljøbevegelsen og statens egne miljøetater har advart mot oljevirksomhet i dette sårbare havområdet. Masse organisasjoner i Stopp goliat-alliansen møtte i dag opp for å gi vår beskjed til regjeringen:
Det er veldig skuffende at SV, som skulle være miljøgarantisten i denne regjeringen, igjen svikter miljøets interesser.
Goliat – feltet ligger 48 kilometer fra kysten av Finnmark, i et område regjeringen selv har definert som særlig sårbart og verdifullt.
Bekymringene for konsekvensene en oljeulykke vil ha å si for fiskerinæringa er store, og manglende oljevernberedskap er usikkerhet regjeringen nå utsetter lokalbefolkningen for. Regjeringen har i denne saken gjort knefall for oljeindustriens ønsker. Både miljøorganisasjoner, fiskeriinteresser og lokalbefolkning sitter igjen med brutte løfter.
Stopp Goliat-alliansen består av 17 forskjellige miljøorganisasjoner og ungdomspartier som jobber mot utbygging av Goliat-feltet i Barentshavet. Unge Venstre og Stopp Goliat-alliansen reagerer sterkt på regjeringens avgjørelse, og vil fortsette å jobbe mot utbyggingen.
Regjeringen mange påsto skulle bli kjent for at talte miljøet sin sak og stoppet klimaendringene vil i stede gå inn i historiebøkene for å være regjeringen som åpnet det første oljefeltet i Barentshavet…
I dag avholder Changemaker og Kirkens Nødhjelp sin årlige fasteaksjon. Da var vi ungdomspolitikkere invitert til å dytte Jens i den riktige retningen i klimakampen. Vi hadde Jens Stoltenberg i en handlevogn og måtte kappløpe med tiden for å få Jens i mål før tiden med de riktige varene ombord.
Vi handlet:
• effektivt stans av global oppvarming,
• sikre fattige menneskers rett til utvikling,
• forplikter Norge og den rike del av verden til å ta kostnadene.
Etterpå var det appeller av Atle Sommerfeldt, Martin Henriksen, Ida Thommasen og meg selv.
Her er min appell om klimaendringene, de rike landenes ansvar og møte i København:
«Klimautfordringene er den største utfordringene som menneskeheten har stått ovenfor. Det er stor fare for enorme sosiale og økonomiske følger som vil gå ut over hele planeten, og spesielt de som står svakt i utgangspunktet. Vi må handle raskt og vi må handle på alle nivå i samfunnet, fra hver enkelt av oss gjennom lokalmiljøet, til stat, region og globalt samarbeid. Løsningen er en omfattende og helhetlig endring av dagens samfunnsmønster.
Øynasjonen Tuvalu ligger i Stillehavet midt mellom Hawaii og Australia. Høyeste punkt på øya er kun fire meter over havet. Nå er øya i ferd med å drukne. Dette er konsekvensen av å ikke handle i klimakampen. Det er ikke bare øynasjonen Tuvalu som får merke de enorme endringene i klimaet, men også andre land som Asia og Afrika. Det er mange steder som vil merke klimaendringene i en helt annen dimensjon enn vi gjør i Norge. Vi vil merke det på dyrere bensin, dyrere strøm og økte krav til reduksjon i utslipp. Det vil lommeboka tåle.
Men dette er ingen pris å betale til forskjell fra de som må flykte fra sine hjem, mister kulturen og språket sitt på veien. Det vil være flere millioner klimaflyktninger i løpet av det neste tiåret har man antatt. Flere millioner mennesker som mister sine hjem på grunn av våre handlinger.
Vi må kjempe for en klimaavtale som krever at de som faktisk har skapt problemene tar sitt ansvar. I en hver annen situasjon pleier det å være på sin plass at hvis man har rotet det til så skal man rydde opp etter seg. Nå er de vestlige landene langt på overtid i sinn ryddejobb og møtet i København har et enda større presse på seg for å få på plass en ambisiøs klimaavtale med forpliktelser.
I dag melder media nok et sterkt signal til politikere, organisasjoner, næringsliv og andre: klimaendringene vil skje mer dramatisk og raskere enn vi har antatt.
Det er tid for å handle, ta ansvar for våre utslipp, få på plass en forpliktene klimaavtale og gi klimaflyktninger rettigheter. Det er på tide at Jens, Norge og resten av de rike landene svarer SOSet fra Sør.»
Takker Changemaker for gøy og viktig aksjon!
Hva tror du blir det viktigste tiltaket under møte i København for å få på plass en ny og effektiv klimaavtale?
Sist uke var vi en rekke ungdomspartiledere, fra Unge Høyre til Rød Ungdom, som besøkte Lofoten og Vesterålen. Dette må være et av de vakreste områdene jeg noen gang har vært i og det er helt ubegripelig at noen vil begynne å bore etter olje i dette fantastiske landskapet.
Derfor er jeg glad for at kampen om vern av dette området blir den viktigste miljøsaken denne høsten i valgkampen. Dette er stolte lokalsamfunn med tøffe folk og robust landskap, men med et sårbart økosystem som trenger vern. Jeg er stolt av at det er kun Venstre som har sakt klart i fra at det ikke er mulig for oss å sitte i en regjering som åpner opp dette området for utvinning.
Lofoten og Vesterålen er et av de viktigste gyteområdene for viktige fiskearter, det er en tøff natur som huser mange sårbare arter og et område som selger seg best på ren natur. Vi vet også at Nord-Norge har et enormt potensialet for ren energi som bølge – og vindkraft. Jeg er overbevist om at Nord-Norge må satse på ren natur og ren energi, og ikke skitne dette til med oljesøl. Lofoten – torsk selger bedre enn Nordsjøtorsk, og jeg vil heller bade i Lofoten enn i Nordsjøen.
Fremtidens lavutslippssamfunn er avhengig av at vi tar noen valg i dag som legger fossilalderen bak oss, og kampen om et fortsatt rent Lofoten og Vesterålen avgjør om vi har vilje nok.
Unge Venstre vil, vil du?
Ung, liberal og frittenkende 
Nyeste kommentarer