Brannpåstifting er oppførsel som ikke kan aksepteres, men at Lier ventemottak har mange beboere som er veldig frustrerte er ingen nyhet. På et tidspunkt ville denne frustrasjonen skape overskrifter. For det er ikke første gang noe dramatisk skjer ved ventemottaket.

Det har vært sultestreik en rekke ganger og flere med ustabil psyke har bodd der uten å få oppfølgingen som forventes. Selv har jeg vært på flere besøk ved mottaket, og møtt frustrerte sjeler som lurer på hva morgendagen venter av svar. Det kan være svar på bønner om en ny start, at opplysninger kommer på plass eller at myndighetene skal endre innstilling til ureturnerbare.

Så; hva gjør man med alle de ureturnerbare som ikke begikk den kriminelle handlingen? De sitter fortsatt ved mottak uten en avklart fremtid. De er ressurser som blir brutt ned av en umenneskelig politikk.

Alle andre situasjoner hvor, i hovedsak, unge menn endre opp med å bli plassert under uverdige forhold for å stirre i veggen fra morgen til kveld vil man reagere med tiltak. Ved ventemottakene reagerer justisministeren ved å stramme inn på forholdene og varsler det som enda verre er – internering.

Dette er nettopp det som flere, og nå til slutt en forskningsrapport fra NTNU, har pekt på som destruktivt – en tilværelse uten mål og mening. Du gjør ikke mennesker motivert for å starte et nytt liv ved å bryte de ned, verken fysisk eller psykisk.

Hva vil skje hvis du endrer hverdagen til å ikke vite hva som skjer i morgen, du bor tett sammen med ukjent du ikke har noe til felles med, du har verken jobb eller penger til å drive videre med interesser, du spiser lite og dårlig mat, du har opplevelser med deg fra tidligere livet som sammen med livet nå ikke er bra for psyken? Slik kan jeg fortsette å remse opp sider av en hverdag ingen ønsker seg.

Dette er og blir flere ureturnerbare som har bodd mange år på mottaket og ikke får et annet liv. Er det ikke bedre å se på mulighetene for at de kan gjøre noe i hverdagen som gir verdiskapning og verdighet?

Det er på tide å se på sider av asylpolitikk som i dag ikke virker. Regjeringen kan skrike seg både røde, gule og blå at de skal intensivere tilbakesendingen, men det er ikke mulig å trylle frem papirer de til nå ikke har klart å få på plass. Det er naivt å tro at dette plutselig skal endre seg nå. Det hadde tatt seg bedre ut med litt ærlighet om at vi trenger nytenkning.

Det er tragisk å tenke på at det var en brann som skulle til for å gi noen av beboerne svar på hva de skal i morgen, men problemet er der fortsatt for de som ikke valgte en kriminelle handling  – de har ingen svar på hva som venter de i morgen.

Hva mener du er løsningen for ureturnerbare?