En kamp for kvinner!

Skille mellom fattige og rike i verden er enormt. Dette skille ser man tydeligst i forhold til kvinners stilling. Det er et ordtak som sier at: ”der det er krig og konflikt er det kvinner som er det største offeret”, og spesielt går det nok ut over unge jenter tenker jeg.

I år hadde jeg muligheten til å tilbringe 8. Mars i Afghanistan. Der fikk jeg møtt flere kvinner som kjemper en kamp for sine rettigheter på den andre siden av statistikken enn hvor jeg befinner meg i systemet. Dette var tøffe kvinner som ikke lot seg pille på nesen og som var opptatt av at det er flere sider ved utviklingen i Afghanistan for kvinner, det er mange sørgelige tall, men også noen ting som går i riktig retning. Aldri har det gått så mange jenter og kvinner på skole og fått seg en utdannelse. Det betyr noe for fremtiden!

Afghanistan er nemlig verdens fjerde fattigste land og sliter med mange utfordringer. Kvinnene i Afghanistan lever kortere enn menn. Afghanistan er et av to land i verden hvor dette er tilfelle. Når man i tillegg er klar over at Afghanistan har en historie preget av krig, konflikt og vold blir dettet enda fjernere.

Kvinners status i Afghanistan er, som i mange andre fattige land, lavere enn menn sin. Dette ser man tydelig i den lave  gjennomsnittsalder, men også når man ser på tilgang til skole og helsetjenester. Kvinnenes sikkerhetssituasjon er vanskelig og afghanske jenter blir utsatt for menneskehandel. Hver halvtime dør en afghansk kvinne i forbindelse med svangerskap eller fødsel. Dette er den nest høyeste barseldødeligheten i verden, etter Sierra Leone. For hvert 100.000 levende fødte barn, dør 1.700 kvinner.

Afghaniske kvinner er lysår fra kvinner i Norges situasjon. Når vi reiser fanene for likelønn 8. mars, som er en kamp vi er privilegerte nok til å kunne ta hver dag, er kampen i Afghanistan å ikke være en manns eiendel. I Afghanistan er kampen for likestilling og grunnleggende menneskerettigheter for kvinner langt fra vunnet. Den vinnes ikke med militære midler, men med en massiv innsats for at alle kvinner, uansett hvor de er født, har de samme grunnleggende rettighetene.

SVs i kamp mot det liberale samfunnet

Sosialistisk Venstrepartis oser av en grunnleggende mistillit til alt som er annerledes enn de offentlige A4-løsningen. Folk er forskjellige og vil velge forskjellige løsninger. Dette ser SV fullstendig forbi i kampen for sosialismen og mot et liberalt samfunn.

Det er utrolig intolerant av SV å ville avskaffe alternativer som er annerledes enn den offentlige skolen. Foreldre og elever må ha rett til å velge et annet alternativ enn det offentlige. Det er tragisk at Sosialistisk Venstreparti ikke ser at dette vil føre til en massiv nedleggelse av grendeskoler og et tap av mangfoldet i undervisningspedagogikken i norsk skole. Dette er et angrep på mangfoldet, et liberalt samfunn og menneskerettighetene.

Underlig er det at SV igjen prøver seg på å vedta seg frem til å hente ut norske soldater fra Afghanistan. Vi er i Afghanistan for å støtte opp under utviklingen av landet og våre forpliktelser ovenfor det Afghanske folk kan vi ikke aksepterer at SV skaper usikkerhet om hvert fjerde år. Afghanistan trenger et styrket fokus, både militært og sivilt, og ikke et vingleparti i regjering som ikke klarer å bestemme seg for hva de helst vil; ha soldatene ut eller selv kjøre sort limousine i regjering. Dette skaper ikke annet en usikkerhet for det afghanske folk, våre soldater og andre nasjoner.

Det var godt å få det ut!

På afghansk jord

Jeg har den siste uken vært med Forsvaret til Afghanistan sammen med de andre lederne for ungdomspartiene. Nå sitter jeg med mange tanker i hode, inntrykk fra turen og spørsmål om hva som er løsningen på en slik sammensatt og komplisert problemstilling som utvikling av Afghanistan er hva som har okkupert hodet mitt nå.

Mest underlig er det nå å tenke tilbake på hva som i stor grad har preget norsk debatt om Afghanistan: ut eller inn med norske styrker. I dag er det dette punktet jeg har det klareste svaret på; norsk tilstedeværelse i Afghanistan kan ikke fortsette å være en del av en innenriks debatt hvert fjerde år! Dette er en tilstedeværelse Norge har forpliktet seg til i 20 år til.

Men tilbake til Afghanistan. Turen ga et vannvittig innblikk i hvor kompleks et internasjonalt oppdrag er og hvor mange oppgaver det innebærer. Våre styrker er en del av ISAF- International Security Assistance Force. Dette innebærer ikke at vi sender soldater ned til Afghanistan som løper rundt som ramboer, men at norske soldater er med på å assisterer sikkerhet. Dette gjør vi i hovedsak i Faryab – provinsen.

Det var utrolig interessant å møte soldater for å høre deres erfaringer og inntrykk. De var opptatt av at debattene som gikk i Norge var debatter de ikke kjente seg igjen i, og de var opptatt av utfordringene knyttet til skille mellom militær og humanitær innstas. Det er ikke like enkelt når du har lyst til å gi noen som fryser et teppe, og så må du bare gå videre uten å bry deg fordi du er militær. Medmenneskelighet er noe som ikke forsvinner fordi det kommer en uniform på.

Å være i Afghanistan på kvinnedagen var en av de sidene ved besøket som traff meg mest. I Norge kan jeg tenke med at noen av parolene i togene sa noe som: ”norske styrker ut av Afghanistan”, og der sto jeg i et land hvor millioner av jenter har fått tilgang på skole etter at sikkerhetsstyrkene kom inn, et land hvor det dør en kvinne hvert 30 min på grunn av helseproblemer eller mangel på sikkerhet, og et land hvor forventet levealder for kvinner er lavere enn for menn. Og det er kun to land i verden hvor det er tilfellet: Afghanistan og Nepal. Dette er problemstillinger som krever oppmerksomhet på den internasjonale kvinnedagen. Dette er saker, som så mye annet i Afghanistan, som ikke har en militær løsning, men hvor løsningen heller ikke er å fjerne sikkerheten for millioner av mennesker.

Afghanistan er et land med tradisjoner for stor selvstyret i provinser, og hvor det ikke er en nasjonalfølelse. Dette gjøre utfordringene til Karzais regjering enorme, og utfordringen for Kai Eide og UNAMA desto mer kompliserte.

Som jeg alt har skrevet har nok turen ført til flere spørsmål enn svar. Hva tror du er en del av løsningen i Afghanistan?