I løpet av de siste månedene har det vært arrangert interessante seminar i Oslo om grunnverdiene i narkotikapolitikken. Spørsmålet som har gått igjen er hvor vidt dagens politikk stemme roverens med måten vi ser på rus, rusrelaterte problemer og rusavhengige. Leger, professorer, tidligere høyesterettsdommer Kjetil Lund, en prest og en rekke andre har sagt nei. Dagens lovverk og samfunnet henger ikke sammen.

Nils Christie avslutet gårsdagens seminar med å glede seg over at debatten har kommet et steg videre og at vi er nærmere å oppleve at politikerne bruker erfaringene fra andre land.

I dag har jeg et innlegg i VG hvor jeg tar til ordet for at Norge innfører avkriminalisering etter Portugal-modellen. Innlegget er derimot kuttet en del så legger ut en lengre versjon her.

”De manglende resultatene vi sitter med i dag var sikkert ikke intensjonen når det ble innført nulltolleranse for narkotika i Norge, for nærmere et halvt århundre siden, men de er et grunnlag for å se med nye øyne på hva som kan være løsninger i fremtiden.

En rusavhengig blir sett på som en kriminell som endte på skråplanet alt som ung, men bilde er mer nyansert. Det er mange veier inn i et liv hvor rusen styrer hverdagen, og jeg tror det er mange veier ut av rushelvete. Både debatten og stigmatiseringen har endrett seg litt etter at Venstre har kjempet i front, en helseminister torde å tenke høyt og en tidligere rusavhengig ble kåret til Årets Osloborger i 2009, men Norge er ikke kommet langt. Det er fortsatt en smal debatt uten rom for kontroversielle forslag.

Innenfor behandling har Sveits, Tyskland og Danmark prøvd ut, eller satt i gang, utdeling av heroin fra leger. I California er cannabis langt på vei legalisert. I Portugal har de gjennomført avkriminalisering siden 2001. Vi kan ikke sitte å overse de resultater andre land får av å ta andre grep enn oss. Vi må være villige til å lære, men først og fremst vri fokus fra straff til behandling. Vi kan ikke fortsette en krig hvor ingen vinner.

Etter at Portugal avkriminaliserte narkotikabruk i 2001 har de fått gode resultater. Det var redsel for at Portugal skulle bli oversvømt av narkoturisme, men det skjedde ikke. I stede er det nedgang i ungdommer som prøver narkotika, helseforholdene forbedret seg og overdosedødsfallene har gått ned. Jeg mener helt klart at Norge må vurdere å avkriminalisere etter Portugal – modellen.

I Portugal må de som blir tatt med narkotika møte for en nemnd som sørger for oppfølging. Dette vil skifte fokus fra at en bruker er kriminell til å være en pasient, styrke ressursbruken i innenfor helseoppfølging og unngå å fylle opp plass i fengslene med personer med rusproblemer. I dag er hver tredje innsatt tatt med brukerdoser eller små mengder narkotika. Dette er en dårlig ressursbruk.

Når straffelovskommisjonen la frem sitt forslag til ny straffelov i 2002 mente de at brukerdoser måtte avkriminaliseres, men daværende justisminister avviste debatten. Nærmere ti årene senere har ikke nulltoleransen bevist noe mer enn at debatten om andre virkemidler er overmoden. Tidligere høyesterettsdommer Kjetil Lund, professor i sosiologi Willy Pedersen og professor i kriminologi Hedda Giertsen har nylig kritisert dagens system. En kritikk som må debatteres, ikke avvises.

Jeg møter ofte moraliserende og konservative holdninger på dette feltet, men mener at med år etter år uten resultater må vi være åpne for nye virkemidler. Selv når de er radikale. Det vil møte motbør, men det gjorde også forslaget om å dele ut mat til narkomane, sprøyterom, utdeling av rent brukerutstyr og heroin inn i LAR. I dag er noe av dette en realitet. En dag vil også avkriminalisering av narkotikabruk være en realitet”.