You are currently browsing the tag archive for the ‘borgerrettigheter’ tag.

Stopp Datalagringsdirektivet, organisasjonen som skal lede kampen mot datalagringsdirektivet i Norge, ble nylig stiftet. Dette er en bred allianse som tar fatt på jobben med å hindre at Norge får enda en lov som setter til sides personvernet for å la effektiviteten og frykten styre.

Et farget landskap
Oppslutningen mot datalagringsdirektivet streker seg fra Rødt til Frp, den forener bevegelsene for og mot EU og en rekke organisasjoner. En historisk bred allianse i det politiske landskapet har begitt seg ut på en lang og krevende ferd preget av store utfordringer: Høyre og Arbeiderpartiet.

Sosialister, konservative og liberalere vil alltid bruke tid på å forklare hvorfor akkurat den respektive ideologi naturlig har falt ned på et nei til datalagringsdirektivet. Men løsningen på å vinne kampen er ikke å sette i gang konkurranse mellom meningsfellene, men å få frem de beste argumentene som skal gjøre oss større og sikre oss gjennomslag. Det kan være en utfordring for politikere, men det er det ansvaret alle som støtter Stopp Datalagringsdirektivet har tatt på seg.

En grunnleggende menneskerettighet
Det kan ikke være med forundring at en representanter fra Rødt til Frp kan se på hverandre å innse at de er enige. Det er som regel stor enighet om saker som er nedfelt i Verdenserklæringen om Menneskerettigheter og den Europeiske Menneskerettighetserklæringen.

For det er her samfunnet møtes i saken om datalagringsdirektivet. Dette handler om retten til at verken det offentlige eller private skal blande seg inn folks privatliv. Det er her også politikere fra Ap, KrF og Høyre må møte hverandre; i forhold til norske borgeres grunnleggende menneskerettigheter. Ikke hvorvidt man skal slå seg sammen med sosialister eller liberalister. Det blir en avsporing.

Hvorfor?
Dette er en levende debatt full av motargumenter over hele Europa. Partier og regjeringer har gått i mot direktivet på tross av at konsekvensene har vært usikre. Det bør også ja – partiene Høyre og Ap ta med seg. Vår tilgang til det indre markede er veldig viktig, men dette handler om den grunnleggende retten til et privatliv. Det har andre europeere utfordret og det kan også vi gjøre.

Tyskland er et av landene som har satt ut i live direktivet og evaluert det. Evalueringen viser at tiltaket som datalagringsdirektivet vil få svært marginale følger for oppklaringsprosenten av kriminalitet. Det kom frem at trafikkdata ville føre til en økning i oppklaring på mellom 0,002 og 0,006 prosent.

Skal vi gå inn i historiebøkene som de som var villige til å ofre personvernet uten å klart og tydelig se hvorfor, men med en tindrende klar forståelse av hvilke grenser som flyttes og hvilket samfunn som utvikles. Overvåkningssamfunnet!

Ap har på sett og vis tatt sitt standpunkt i regjeringserklæringen, men der holdes også døren åpen for at det er de gode argumenter som skal vinne. Så selv om Jens Stoltenberg, Helga Pedersen og Knut Storberget har startet fanklubb for direktivet må det være mulig for andre representanter fra Ap å se på motargumentene.

Alle stortingsrepresentanter bør stille seg spørsmålene: hvorfor skal deres kontakt med velgerne deres bli lagret, hvorfor skal samtaler mellom en journalist og intervjuobjekt lagres, hvorfor skal kontakten mellom en advokat og klienten lagre? Dette er essensen i konsekvensene, og helt uhørt at skal finne sted i et liberalt demokrati.

Advertisements

Det har vært mye oppmerksomhet rundt datalagringsdirektivet og konsekvensene av det for norske borgere. Nå har en rekke personer og organisasjoner gått sammen om en kampanje mot direktivet. Tirsdag 3.november kl. 18:00 – 20:00 blir det stiftelsesmøte hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2. Møt opp for å ta del i arbeidet mot direktivet og for personvern!

Stopp Datalagringsdirektivet vil være en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.stoppdld_024-fiks

Her er programmet for kvelden:

Innledning: Hvorfor er DLD problematisk? (15 min)
v/Jon Wessel-Aas, NRKs advokat og styremedlem i Den internasjonale
juristkommisjons norske avdeling

Politiske appeller (à 5 min)

  • Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
  • Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
  • Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
  • Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
  • Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
  • Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
  • Ap stiller ikke

Pause

Stiftelsesmøte
– Valg av vedtekter
– Valg av styre

Til nå har over 1000 personer skrevet under på kampanjens hjemmesider mot direktivet. Signer du også!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Det var en glede når Lars Sponheim i går erklærte at han har skiftet standpunkt om EU, og sa at dette er et prosjekt han ikke kan avvise.

I dag har vi alt vedtatt en fantasitisk uttalelse om digitale borgerrettigheter. Venstres landsmøte ønsker å videreutvikleVenstres stolte tradisjon innen kampen for borgerettigheter gjennom utviklingenav et politisk rammeverk for digitale medier og digital informasjon.

Utviklingen av internett gir både enormemuligheter for å dele informasjon, og utfordringer med å sikre respekt forprivatlivet. Venstre tar denne utfordringen på alvor og vil kjempe for å beskyttepersonvernet også på nett. Enkeltindividet må kunne kontrollere spredningen avsine egne personopplysninger.

Her er uttalelsen:

Venstre vil sikre digitale borgerrettigheter!

Venstres landsmøte ønsker å videreutvikleVenstres stolte tradisjon innen kampen for borgerettigheter gjennom utviklingenav et politisk rammeverk for digitale medier og digital informasjon. Derfor vilVenstre sikre et sterkt forsvar av grunnleggende rettigheter som påvirkes avnettet og digitalisering av informasjon, som beskyttelse av personopplysninger,ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, pressefrihet, politisk handlingsfrihet ogikke-diskriminering.

Ytringsfrihet er en grunnleggende frihet for et demokrati, og må ogsågjelde på internett. Også på nett må man følge prinsippene om at man må skille mellom detman ikke liker og det man vil forby, og at målet ikke helliger middelet.Nettsensur må derfor ikke forekomme, og nettnøytralitet må beskyttes.

Tilgang til internett blir en stadig viktigereforutsetning for å delta i samfunnet. Venstre mener derfor at hverkenregjeringer eller telekommunikasjonsselskaper må hindre tilgang til internettfor brukere, heller ikke for å straffe dem.

Utviklingen av internett gir både enormemuligheter for å dele informasjon, og utfordringer med å sikre respekt forprivatlivet. Venstre tar denne utfordringen på alvor og vil kjempe for å beskyttepersonvernet også på nett. Enkeltindividet må kunne kontrollere spredningen avsine egne personopplysninger.

Det offentlige håndterer svært mye sensitivpersoninformasjon i helsevesenet. Digitalisering av denne informasjonen ernødvendig, men krever strengere rutiner for å bevare personvernet. Venstrekrever at disse rutinene kommer på plass før det planlagte delingsnettverketfor pasientjournaler kommer på plass.

Venstre vil arbeide for et charter for grunnleggende digitale borgerrettigheter, blantannet basert på disse prinsippene.

Ytringsfrihetpå nett
·     Nettnøytralitet må sikres: nettleverandører må ikke kunne diskriminere data ut fra innhold
·     Internettselskaper må, på samme måte som post- og telefonselskaper, være fri for ansvar i forholdtil dataene som formidles.
·     Ingen borgere skal kunne fratas retten til å ha tilgang på internett
·     Myndigheter skal ikke ha adgang til å filtrere internett, med unntak av overgrepsbilder avbarn

Personvernpå nett
·     Overvåkning av digital informasjon må begrenses strengt, og kreve rettslig kjennelse
·     Hindre at Datalagringsdirektivet blir en del av norsk lov, om nødvendig ved å bruke reservasjonsretteni EØS-avtalen
·     Forhindreat norske borgere blir overvåket på grunn av den svenske FRA-loven
·     Gi brukere av sosiale medier, som Facebook, rett til å permanent få slettetsensitiv personlig informasjon
·      Kun politiet skal ha adgangtil å be internettleverandører om å utlevere informasjon om kundene vedrettslig kjennelse.

Beskyttedigitaliserte personopplysninger i helsevesenet
·     Sørge for at helsepersonells tilgang til private opplysninger er begrenset og sikreranonymitet, gjennom strengere retningslinjer og gradering av informasjonen.
·     Gi pasienten kontroll på omfanget og distribusjonen av registerte opplysninger
·     Tilby utskrift av journalloggen til alle pasienter.

Mine twitteroppdateringer

september 2017
M T W T F S S
« Jul    
 123
45678910
11121314151617
18192021222324
252627282930