You are currently browsing the tag archive for the ‘MR’ tag.
Unge Venstre ønsker å erstatte dagens faste religiøse helligdager med en røddagskonto, slik at alle har like muligheter til å ta fri på høytidsdager innenfor sin religion. I et multireligiøst samfunn tilhører faste helligdager en svunnen tid.
I dag følger Norge den kristne kalenderen og har gjort kristne helligdager til offentlige fridager, mens andre religioners helligdager regnes som vanlige arbeidsdag. I et flerreligiøst samfunn vil ulike mennesker ha ulike oppfatninger om hvilke dager som er hellige. Påsken er for enkelte i Norge en veldig viktig høytid, men for andre fridager hvor hytta og familie står sentralt.
Det er gammeldags at offentlige fridager skal følge en bestemt religion. Som en naturlig del av skille mellom stat og kirke, og en utvikling mot et mer flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, bør man innføre en røddagskonto som hver enkelt disponerer selv.
Unge Venstre vil ha samme regler for alle religiøse helligdager. Når en person har definert overfor sin arbeidsgiver sine røde dager, skal de samme reglene gjelde for disse dagene som de reglene som i dag gjelder for helligdager. Det betyr blant annet overtidsbetaling dersom arbeidsgiver likevel pålegger deg å arbeide denne dagen.
Unge Venstre har levert inn uttalelse til Venstres landsmøte den 16.-18. April om røddagskonto. Hva synes du om forslaget?
Forslag til uttalelse fra Unge Venstre:
«Innfør røddagskonto!
I et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn vil ulike mennesker ha ulike oppfatninger om hvilke dager som er hellige. Likevel er røde dager i Norge fastlagt ut fra én kultur og én religion sitt syn. Venstre vil innføre en nøytral ordning med en egen røddagskonto, slik at alle kan delta fullt og fritt på de helligdager de måtte ønske å markere.
Venstres landsmøte mener at det må være opp til den enkelte arbeidstager å disponere sin røddagskonto fritt. Når man på forhånd har klargjort overfor arbeidsgiver hvilke helligdager man ønsker å markere, skal de samme reglene gjelde for disse dagene som de reglene man i dag har fastsatt for å regulere røde dager i kalenderen. Arbeidsgiver må likevel ha mulighet til å pålegge ansatte å ta ut ferie på dager som en vesentlig del av arbeidsstokken har definert som røddag.
En ordning med røddagskonto vil være en viktig styrking av Norge som et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn, og vil i tillegg være en kjærkommen ordning for mange familier som ønsker å markere helligdager sammen. I så måte vil ordningen bidra til å øke toleransen, styrke familielivet og fremme religionsfriheten i Norge».
Kom jeg endelig inn på Bellasenteret i dag. Nå er jeg i gang og har alt opplevd mye de første timene mine på innsiden av COP15.
Dette er et gigantisk område, men allikevel uten kapasitet til å avholde et FN-møte av denne størrelsen. Og dette er det største vi har i Skandinavia. Vi får nok ikke noen nye FN-møter til Skandinavia etter denne erfaringer kan man si.
Første jeg endte opp på var miljø og bistandsorganisasjonenes møte med den norske delegasjonen. Det var interessant å bli satt litt inn i hva som er status i dag. Det var selvsagt preget av bekymring i forhold til situasjonen som er nå uten fremgang, og forventninger til at gruppearbeidenes resultater og statsledernes ankomst skal ta forhandlingene et steg i riktig retning. Nå er en dyp kløft mellom nord og sør.
Var nå på et møte hos Bellona med lansering av et map på Amazonia. Regnskog er stort her på COP15. Bellona hadde invitert Marina Silva, tidligere miljøvernminister fra Brasil, som var svært bekymret for hvordan det går med planene knyttet til skog på COP15.
Hun understreket at det er millioner av mennesker som bor i regnskogen i Brasil. Dette er ikke er bare snakk om at trær er viktig, ikke bare et sted man lever, men et sted som danner grunnlaget for hvordan så mange mennesker ser på verden. Hun snakket om folks identitet. Kampen om en god avtale for regnskogen har mange sider.
Nå blir det snart nytt møte med IFLRY for å høre hvordan vi skal organisere oss resten av uken etter at FN stenger ute tusenvis av representanter fra NGOene som Ingeborg Gjærum har et oppslag om her(sjekk ut hun som står foran i køen og holde på å gå på veggen).
Her er noen bilder fra dagen i dag:
Den siste tidens kamper i Teherans gater har aktualisert mulighetene til å søke asyl via ambassader. I Norge har norskiranere og andre aksjonert, holdt appeller og utrykt sine sympatier med de som kjemper for frihet i Iran.
Italia gjorde det i går klart at de vil instruere sin ambassade om å åpne dørene for skadede på sine ambassader. Nå må den norske ambassaden følge italienerne, og åpne dørene for de som er forfulgt av iranske myndigheter, og gi de mulighet til å søke asyl i Norge. Det er mange som har ofret mye i løpet av den siste tiden i Iran. Dette kan ikke norske myndigheter fortsette å overse!
Italia, Frankrike og Finland har bedt EU komme fram til en felles plattform for hvordan deres ambassader skal forholde seg til mennesker som søker tilflukt der. Det kan ikke være slik at Norge bare skal sette seg på sidelinjen, og ikke gjøre noe når mennesker som kjemper for frihet og et mer demokratiske Iran bli slått og skutt på gata i Teheran.
Jonas Gahr Støre må gjerne være uenig i hvordan man skal forholde seg til valgresultatet, men at vi skal overse menneskerettighetsbrudd er uakseptabelt. Det kan ikke være slik at det kun er StatoilHydros interesser vi er til stede i Iran for å forsvare når kamper pågår i gatene.
Det bør umiddelbart innføres en ordning med nødvisum, som gir mennesker som er på flukt muligheten til å søke asyl via en norsk ambassade eller et konsulat. Det er en offensiv iranere trenger fra Norge nå!
Det kan ikke være slik at Berlusconi har større hjerte enn Støre?
Her finner du en oversikt over hva som har skjedd i Iran den siste tiden, og informasjon om Neda og hennes kamp for frihet i Iran.
Den siste uken har en rekke reformvennlige politikere, tidligere tjenestemenn og journalister blitt arrestert i Iran, men befolkningen gir seg ikke og har igjen inntatt gatene. Modige mennesker.
I dag har jeg vært og holdt appell for et fritt og demokratisk Iran med respekt for menneskerettighetene.
Her kommer appellen:
Kjære alle sammen! Iranere, venner av iranere, forkjempere for demokrati og menneskerettigheter!
Den siste ukens hendelser, mot og brutalitet får meg til å tenke på hvorvidt forskjellig vi kan oppleve et valg. Selv kan jeg planlegge en valgkamp i ro og mak, skolere medlemmer og oppfordre folk til å ta et annet valg enn det som styrer i dag. Og etter valget vil de store rabbalderne her i landet være partiledere som utfordre språket litt i omtale av hverandre.
Det er så fjernt fra den virkelighetene vi har vært vitner til at iranere har gått gjennom den siste uken.
Situasjonen i Iran er helt uholdbar. De brutale overgrepene mot fredelige demonstranter i Teherans gater kan ikke holdes skjult for resten av verden, og det må også Mahmoud Ahmadinejad og Ali Khamenei forstå.
Det er tragisk når de som ønsker å demonstrere mot påståtte resultater etter et valg ender opp med å bli banket opp, og det som skulle vært fredlige og rolige demonstrasjoner heller blir voldelige og blodige sammenstøt.
Til nå har mange liv brutalt blitt borte i en kamp for rettferdighet og åpenhet, i en kamp for grunnleggende menneskerettigheter.
Demonstrasjonene viser at ungdommen i Iran er lei av middelaldersk prestestyre, strenge religiøse lover, og omfattende mangel på grunnleggende rettigheter. De ønsker å være med på å forme sin fremtid, og det kan de først klare om det sittende regimet faller. Det er bare systemendring som kan bringe frihet og demokrati til Iran. Systemendringer flere hundretusen iranere har satt et ansikt på den siste uken.
I går talte Ali Khamenei og det var et skammelig språk og truslene haglet fra den øverste lederen som burde sett at tiden var inne for å ta inn over seg folks vilje og ønske. I stede velger han å true landets befolkning.
En leder som mener at en befolkning selv er ansvarlig for deres liv når de kjemper for rettferdighet og demokrati er en leder som ikke ønsker det beste for folket og bruker verdier og religion som et uberettiget skjold.
Ingen samfunn basert på trusler kan ha evig liv, uansett hvor mye dets øverste leder ønsker. Respekt for menneskerettighetene og demokrati vil også nå Iran. Dette er starten på veien ditt.
Verdensleder følger med, og advarer Irans ledere mot de brutaliteter de har varslet ovenfor de som kjemper for frihet. Verdens ledere ser på Iran. Men man skal ikke glemme alle de folkene som nå sitter foran nett og deler informasjon, appeller og bilder om hva som skjer på facebook, twitter, bloggere og YouTube. I tillegg står vi og andre å demonstrere rundt forbi i verden på den tiden iranere igjen inntar gatene i Teheran.
Kampen for et Iran med respekt for menneskerettigheter, demokratiske valg og frihet er i gang. Vår kamp for å støtte demokratiske krefter i Iran fortsetter her i dag!
Lurer på om Rybak helt forstår hva han har kastet seg ut i med å opptre for Lukasjenko på den best regissert måten man kan finne i Europa.
Unge Venstre har nå jobbet i fire år med å støtte våre søsterorganisasjoner og opposisjonen i Hviterussland og jeg blir sjokkert over Rybaks planer i Hviterussland.
Det er helt klart at hjemlandet hans er viktig for han, men han må være klar over at hjemlandet har en diktator som leder.
Her hadde Rybak muligheten til å bruke sin status og rolle til å støtte musikk og kulturliv som ikke får lov til å ha offisielle konserter. Han kunne støttet ungdom som ønsker en demokratisk fremtid med respekt for menneskerettighetene som i dag blir trakassert og fengslet for sitt engasjement.
I stede velger Rybak å la en diktator sole seg i glansen av hans oppstur. Det er skuffende!
Når han stiller opp på dette har jeg en oppfordring til Rybak: dra frem det opprinnelige hviterussiske flagget i beste sendetid!
Mandag arrangerte Helsingforskomiteen seminar om Hviterussland.De hadde klart å samle de mest sentrale personene i den hviterussiske opposisjonen her i Norge. En dag etter nasjonaldagen, og to dager etter at norsk – hviterusseren Rybak vant MGP hos den store bjørn i øst.
Det hadde tydeligvis vært noen spesielle dager og de la ikke skjul på at Rybak hadde fått noen stemmer sendt fra Norge også, via hviterussisk SIM-kort!
Utfordringene i Hviterussland har vært enorme siden Lukasjenko kom til makten og startet et arbeid med å sikre seg selv rettigheter på bekostning av befolkningen, domstolen, andre politikere og grunnloven.
Utfordringene de siste årene har ikke blitt mindre, men av underlige årsaker har EU valgt å legge om strategi. Tidligere valgte de å isolere Hviterussland, og ikke gi innreise tillatelse til sentrale politikere og personer i regimet for eksempel. Nå har de lagt seg på en linje basert på dialog. Kanskje på akkurat det tidspunktet hvor det var opposisjonen som hadde trengt støtten mest og virkningen av en isolering av Luka & co kunne vært størst.
Som grunn for at EU har lagt om strategien peker de på at virkemidler ikke har fungert. Dette finner jeg litt underlig når det er helt klart at det ikke har forsvunnet politikere på flere år i Hviterussland og Kozulin slapp ut av fengsel etter press fra USA og andre. Det er ikke sikkert dette hadde vært situasjonen og utviklingen uten sterke holdninger fra naboer.
Den finanskrisen som verden går gjennom i disse dager merker også Hviterussland. Og det er grunnen til at det akkurat nå hadde kunnet virkelig fått gjennomslag om Vesten hadde fortsatt sin støtte av opposisjonen i stede for å tilnærme seg Luka uten noen krav.
50 prosent av hviterussisk handel med utlandet er med EU-land. Nå for tiden går det ikke så bra med Lukas oppdiktede økonomi og den pårøres. Det har fått flere til å se mot opposisjonen og deres alternative løsninger. Dette har fått folk til ”å røre” på seg. Dette er positivt for oss som er opptatt av at opposisjonen skal vinne folket.
Europa svarer ikke opposisjonen og en befolkning på søken etter gode og forutsigbare løsninger. De svarer Luka på hans premisser. Hviterussland er fortsatt Europas siste diktatur og det har ikke endret seg.
Denne gangen kan ikke Norge og Støre føyer seg inn i rekken med dialog, men setter klare krav i forhold til utviklingen i Hviterussland. Norge og Europa kan ikke fortsette å akseptere at det styrer en diktator i hjertet av fred, frihet og demokrati i Europa!
Delara Darabi ble henrettet fredag 1. mai, stikk i strid med lovnader fra myndighetene om at henrettelsen var utsatt i to måneder. I dag arreangeres det protesmarkeringer over hele verden for å vise avsky mot Iran og henrettelsen av Delara Darabi.
Iran er et av landene hvor mennesker fremdeles dømmes til døden og henrettes. Etter Kina er Iran det landet som både i tall og hyppighet utfører døssstraff. Iran er også et av de siste landene hvor dødsstraff mot barn fremdeles brukes. De siste månedene har bruken av dødsstraff mot menneskerettighetsaktivister og journalister økt.
Iranske myndigheter brøt sine løfter om at henrettelsen av Delara Darabi var utsatt i to måneder. Istedet benyttet de anledningen til å henrette henne i morgentimene fredag 1.mai, uten å varsle verken familien eller advokaten hennes. En kynisk avgjørelse, for å unngå ytterligere nasjonalt og internasjonalt press for å benåde Delara eller utsette henrettelsen ytterligere.
Nå må vi vise iranske myndigheter at det internasjonale samfunnet bryr seg!
Onsdag 6. mai foregår det protestmarkeringer mot henrettelsen av Delara over hele verden. Du kan delta i den globale protesten flere steder i Norge:
Oslo: Ved Den iranske ambassaden i Drammensveien kl 15.00
Stavanger: På Arneageren (foran Kulturhuset) kl 12.00
Tromsø: På Erling Bangsunds plass onsdag 6. mai kl. 16.00 – 17.00
Trondheim: Nordre gate kl 15.00-17.00
Bergen: På Studentsenteret kl 12.00 – 14.00
Bli med og protester!
Ung, liberal og frittenkende 
Nyeste kommentarer