Liberalere har alltid vært stolte forkjempere og forsvarere av internasjonal handel og motstandere av handelshindringer. Fritt utbytte av varer og tjenester har vist seg å være den mest effektive utnyttelsen av ressurser og muligheter for mennesker til å komme seg ut av fattigdom. Kampen mot deglobaliseringen er vår tids kamp.

Jeg er tilhengere av et system hvor mennesker får muligheten til frivillig selge og frivillig kjøpe på et marked, og mulighetene til å opererer uten hindringer. Dette er positivt både for de fattige og de rike. Øst – Asia, spesielt med, India og Kina har løftet millioner av fattige ut av fattigdommen ved å liberalisere handelsreglene.

I dag snakker EU og Norge om at de står for en åpen handel, men klarer ikke å sette det inn i system. De setter fortsatt opp handelshindringer og barrierer ved å skattelegge produkter fra fattige bønder og produsenter, spesielt fra utviklingsland. For eksempel har Afrika sør for Sahara med sine 689 millioner innbyggere en mindre andel av verdens eksport enn Belgia med bare 10 millioner innbyggere.

Jeg mener mange av de utfordringer fattige land står ovenfor kan løses ved at vi bygger et rettferdig internasjonalt regelverk og slipper fattige bønder inn på vårt marked. Et fritt marked trenger rammer for å forhindre at markede går i feil retning, slik som monopoldannelse eller rovdrift på naturressurser. WTO-forhandlingene må derfor komme på plass igjen.

Globale institusjoner bør sette et eksempel i forhold til andre sektorer som for finansmarkede: globaliseringen må bli etterfulgt av globaliserte regler.

Ta for eksempel kunders rettigheter. I dag har de fleste land sine regler, labels og transport for sine produkter, som er forskjellig for nabolandet. Det er en rekke med standarder som lever side om side og kompliserer handelen. I tillegg kan man spørre seg i tider hvor klima stå høyt på dagsorden; hvorfor er man ikke mer opptatt av å legge opp til at miljø og klimafiendtlig oppførsel ikke skal være lønnsomt internasjonalt? Dette blir et av mange spørsmål under forhandlingene i København senere i år. Her må det komme svar.

I disse tider – med finanskrise – vil mange prøve seg på å fremme proteksjonistiske regler. Som liberaler har jeg ingen tro på dette. Jeg mener at globaliseringen ikke vil forsvinne, slik sosialistene tror, og heller ikke kan reverseres gjennom å vedta proteksjonistiske regler. Svaret er ikke deglobalisering. Jeg mener at vi i stede må møte globaliseringen med globale regler, reguleringer og samarbeid. Som igjen vil kunne løfte nye millioner ut av fattigdom.

I en globalisert verden kan ikke utfordringer løses innenfor rammen av de tradisjonelle nasjonalstatene. For å løse globale problemer kreves et tett, verdensomfattende samarbeid innenfor områder som handel, miljø, helse, fattigdom og sikkerhet.

Målet må være en verden uten grenser, der alle mennesker er garantert frihet, demokrati og en akseptabel levestandard.tahender