Stopp dem!

Natur og Ungdom har i dag lansert ny kampanje for å stoppe oljeindustriens tempo og uendelige tilgang til nye områder. Jeg støtter deres oppfordring om det er på tide myndighetene setter ned foten for dette og er i dag på demo foran olje – og energidepartementet!

Gå inn på kampanjesidene til stopp dem og bli med på demo, spre innfor videre til vennene dine og send henvendelser til oljeinteressene.

Det er vi som vokser opp i dag som skal oppleve at Norge og verden frir seg fra avhengigheten av fossilt brensel, men da må vi også starte nå med den omstillingen av samfunnet som må til. Vi må sette ned foten for de sårbare områdene Lofoten, Vesterålen og Senja, men vi må også sikre at fokus er på investeringene er rettet inn mot en grønn økonomi, ikke en fossil økonomi.

Bli med å stoppe dem!

Spørsmålet er hvorfor

Stopp Datalagringsdirektivet, organisasjonen som skal lede kampen mot datalagringsdirektivet i Norge, ble nylig stiftet. Dette er en bred allianse som tar fatt på jobben med å hindre at Norge får enda en lov som setter til sides personvernet for å la effektiviteten og frykten styre.

Et farget landskap
Oppslutningen mot datalagringsdirektivet streker seg fra Rødt til Frp, den forener bevegelsene for og mot EU og en rekke organisasjoner. En historisk bred allianse i det politiske landskapet har begitt seg ut på en lang og krevende ferd preget av store utfordringer: Høyre og Arbeiderpartiet.

Sosialister, konservative og liberalere vil alltid bruke tid på å forklare hvorfor akkurat den respektive ideologi naturlig har falt ned på et nei til datalagringsdirektivet. Men løsningen på å vinne kampen er ikke å sette i gang konkurranse mellom meningsfellene, men å få frem de beste argumentene som skal gjøre oss større og sikre oss gjennomslag. Det kan være en utfordring for politikere, men det er det ansvaret alle som støtter Stopp Datalagringsdirektivet har tatt på seg.

En grunnleggende menneskerettighet
Det kan ikke være med forundring at en representanter fra Rødt til Frp kan se på hverandre å innse at de er enige. Det er som regel stor enighet om saker som er nedfelt i Verdenserklæringen om Menneskerettigheter og den Europeiske Menneskerettighetserklæringen.

For det er her samfunnet møtes i saken om datalagringsdirektivet. Dette handler om retten til at verken det offentlige eller private skal blande seg inn folks privatliv. Det er her også politikere fra Ap, KrF og Høyre må møte hverandre; i forhold til norske borgeres grunnleggende menneskerettigheter. Ikke hvorvidt man skal slå seg sammen med sosialister eller liberalister. Det blir en avsporing.

Hvorfor?
Dette er en levende debatt full av motargumenter over hele Europa. Partier og regjeringer har gått i mot direktivet på tross av at konsekvensene har vært usikre. Det bør også ja – partiene Høyre og Ap ta med seg. Vår tilgang til det indre markede er veldig viktig, men dette handler om den grunnleggende retten til et privatliv. Det har andre europeere utfordret og det kan også vi gjøre.

Tyskland er et av landene som har satt ut i live direktivet og evaluert det. Evalueringen viser at tiltaket som datalagringsdirektivet vil få svært marginale følger for oppklaringsprosenten av kriminalitet. Det kom frem at trafikkdata ville føre til en økning i oppklaring på mellom 0,002 og 0,006 prosent.

Skal vi gå inn i historiebøkene som de som var villige til å ofre personvernet uten å klart og tydelig se hvorfor, men med en tindrende klar forståelse av hvilke grenser som flyttes og hvilket samfunn som utvikles. Overvåkningssamfunnet!

Ap har på sett og vis tatt sitt standpunkt i regjeringserklæringen, men der holdes også døren åpen for at det er de gode argumenter som skal vinne. Så selv om Jens Stoltenberg, Helga Pedersen og Knut Storberget har startet fanklubb for direktivet må det være mulig for andre representanter fra Ap å se på motargumentene.

Alle stortingsrepresentanter bør stille seg spørsmålene: hvorfor skal deres kontakt med velgerne deres bli lagret, hvorfor skal samtaler mellom en journalist og intervjuobjekt lagres, hvorfor skal kontakten mellom en advokat og klienten lagre? Dette er essensen i konsekvensene, og helt uhørt at skal finne sted i et liberalt demokrati.

Stopp datalagringsdirektivet!

Det har vært mye oppmerksomhet rundt datalagringsdirektivet og konsekvensene av det for norske borgere. Nå har en rekke personer og organisasjoner gått sammen om en kampanje mot direktivet. Tirsdag 3.november kl. 18:00 – 20:00 blir det stiftelsesmøte hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2. Møt opp for å ta del i arbeidet mot direktivet og for personvern!

Stopp Datalagringsdirektivet vil være en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Her er programmet for kvelden:

Innledning: Hvorfor er DLD problematisk? (15 min)
v/Jon Wessel-Aas, NRKs advokat og styremedlem i Den internasjonale
juristkommisjons norske avdeling

Politiske appeller (à 5 min)

• Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
• Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
• Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
• Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
• Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
• Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
• Ap stiller ikke

Pause

Stiftelsesmøte
– Valg av vedtekter
– Valg av styre

Til nå har over 1000 personer skrevet under på kampanjens hjemmesider mot direktivet. Signer du også!

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Tapet etter valget

Det er sørgmodig å våkne opp etter valget, og jeg tar meg selv støtt og stadig i å ikke virkelig ville våkne denne uka. For det var et tap, og tapet var stort. Det må ha lagt noen varslinger der om at dette kunne skje, men vi har levd i en annen tro i Unge Venstre og Venstre.

Tapet var ikke bare stort for Venstre og stortingsgruppa. Tapet er stort for viktige verdier og prinsipper i Norge. Verdier og prinsipper som har vært viktige for vår historie, kultur og samfunnsdebatt.

Personvern: har lid stort. Venstre har vært den klareste røst i kampen mot overvåkning og for et samfunn hvor borgeren ikke følges med argusøyne av staten for hvert skritt man tar, hvilke valg man gjør og i det private liv. I tillegg ser det nå ut til at datalagringsdirektivets forkjempere sitter igjen med makta på Stortinget. Det betyr spikeren i kista for personvernet de neste fire årene.

Migrasjon: den med en annen hudfarge, etnisitet og det flerkulturelle samfunnet tapte valget. Dette var valget når store blokker som kjempet så inderlig hardt om å gå seirende ut av valgkampen var villig til å tråkke på de som søker seg til en nødhavn langt fra sitt hjem. Det er skammelig at dette kan skje når vi nylig feiret Verdenserklæringen om Menneskerettighetenes  60 –års jubileum og vår felles forståelse fra hva som ble våre forpliktelser som medmennesker etter 2. Verdenskrig burde vært langt klarere i ord og handling.

Rusomsorg: mennesker som har falt utenfor den store og trygge veien nådde ikke opp i praten om regjeringskabalen. Unge Venstre gjorde et forsøk på å løfte debatten om rusomsorg i valgkampen. Vi satt opp 179 kors for de som døde av overdoser i 2008. Mørketallene er sikkert langt høyere. Venstre er villige til å satse stort og prioritere de som i dag står der med akutte behov og pasientrettigheter, men som nå opplever stengte dører og venting.

Dette er saker som krever et hjerte for saker ut over eget liv og familie, det er saker som mange vil si at man kan smykke seg med i oppgangstider og andre vil mene de er svært bortkasta å holde på. For oss i Unge Venstre og Venstre er det verdier og prinsipper som er en del av å være et liberalt parti. Noe som ikke kan forhandles bort og kompromisses med i møte med ytterkanter i norsk politikk.

Det som forundrer meg mest, og som jeg tror er svaret på hvorfor Venstre gikk tilbake, er ikke fordi vi er prinsippfaste, men at politikken ikke godt nok frem.

Er folk klar over at de valgte bort det partiet som har prioritert mest til høyere utdanning og forskning på Stortinget? Det partiet som systematisk har valgt forskning og høyere utdanning for å sikre arbeidsplasser og en kunnskapsbasert næring i Norge ville ikke velgerne ha over sperregrensa.

Er folk klar over at de har valgt bort det partiet som flyttet Høyre så langt i klima og miljøpolitikk i klimaforliket at det tvang Arbeiderpartiet i en retning SV ikke klart selv på innsiden av regjeringen? Det som gikk fra å være en klimamelding som fikk FrP til å juble og sprette sjampanjen til å bli et viktig forlik i norsk politikk.

Jeg mener vi kan konstantere at det var miljø og klimakampen som gikk på et stort tap ved dette valget. AP har virkelig oppnådd det de vil med et redusert miljøparti i regjering og minimalisere SVs støtte i opposisjon. Dette gjør situasjonen enda vanskeligere for SV,  miljøbevegelsen og alle som er opptatt av at vi tar klimakampen nå, og ikke når det er for sent.

Nå spår de fleste sentrumspartienes død. Det har jeg ingen tro på. Venstre er fortsatt på Stortinget og har ikke mistet oss selv. Det er fire år siden sist vi var to på Stortinget, og vi kjempet oss opp til en gruppe på ti. Det skal vi klare igjen. I tillegg opplever vi en massiv medlemstilstrømning og har snart passert 1500 nye medlemmer siden valgkvelden som vil være med på laget frem til nye valg i 2011 og 2013.

Kunnskap, klima og liberale verdier og prinsipper tapte valget. Venstre tapte valget.

Men med et miljøparti som svelger kameler i regjering, og en redusert røst for liberale prinsipper og verdier er det helt klart en mangelvare folk vil ønske tilbake. Nå starter den lange veien med  å bygge Venstre videre, sikre at vi når frem med vår politikk og at velgerne tar oss over sperregrensa i 2013.

Hva tror du; er det mulig å få til et Venstre med en sterkere posisjon i norsk politikk?

Den intense innspurten!

Venstre fosset frem i årets skolevalg og økte oppslutningen med 2,9 prosentpoeng siden sist (2005). Den nasjonale oppslutningen endte på 6 %. Jeg er veldig stolt av den innsatsen alle UVere har bidratt med landet rundt.

Det er tydelig at vårt fokus på kunnskap i skolen, miljø, dyrevern og rusomsorg har vært viktig for mange elever. Dette er saker som viser at unge bryr seg om mer enn billigere sprit og bensin.

.Venstre kan vise til mange resultater på over 20 og 30 %. Det er helt klart grunn til å tro at veksten kommer av at vi tar klar avstand til Frp, og at miljøbevisste velgere er misfornøyde med regjeringens innsats. Venstre er den tredje vei med avstand til både sosialismen og høyrepopulismen. Hvis elevene fikk bestemme, ville Abid Raja, Ola Elvestuen og Lars-Henrik Michelsen vært inne på Stortinget. Det er kult!

Unge Venstre i skoledebatt.

Her er noen av fylkenes resultater(i parentes: fremgang fra 07/05):

Oslo: 8,5 % (+1,5/+3)
Hordaland: 9,2 % (+1/+4,4)
Hedmark: 8,1 % (+0,9/+3,9)
Rogaland: 7,1 % (+1,6/+2,8)
Troms: 4,9 % (+2,2/+2,0)
Akershus: 10,5 % (+5,7/+7,8!)

Det er en skikkelig opptur i valgkampen at skoledebatten har gått så bra, men det er flere ting som viser at Venstre og Unge Venstre er i siget. Nyinnmeldinger og nye aktive medlemmer strømmer på. Dette er et tegn på at mange vil være med på å kjempe for et liberalt, grønt og moderne Norge.

En opplevelse som står igjen som det sterkeste jeg har opplevd denne valgkampen er aksjonen Oslo Unge Venstre satt i gang foran Stortinget for å få satt rusomsorg på dagsorden. Og det klarte de! VG og andre aviser var kjapt på plass, og dagen etter måtte Helseministeren svare for seg i politisk kvarter mot Venstres Ola Elvestuen.

Aksjon foran Stortinget.

Nå er det den siste innspurten folkens. Stå på for verne av Lofoten og Vesterålen, en bedre rusomsorg, fjerning av pelsdyrindustrien, en skole for kunnskap og at vi skal oppnå et lavutslippssamfunn! Dette krever Venstre i regjering og det skal vi få til!

I79 overdosedødsfall – 179 kors

I dag ønsket Unge Venstre å løfte rusomsorg opp som et tema i valgkampen. Vi satt opp 179 kors foran Stortinget for de som i følge Kripos sine tall, mørketallene er langt høyere, gikk bort i 2008 på grunn av overdose.

Vi startet i dag morges med å plassere ut 179 kors på plenen foran Stortinget og blikkene fra forbipasserende var spørrende, nyskjerrige og følelsesladede.

Pressen var kjapt på plass og dekket Ola Elvestuen og Venstres politikk, og hva de vil gjøre for de som i dag sliter med rusavhengighet.

Det har vært en dag preget av de mange tap pårørende har opplevd og det inderlige ønske om at dette er et tema flere politikere skal bry som å få frem i media.

Rusavhengige er ingen svak gruppe som Arild Knutsen, fra Foreningen for en human narkotikapolitikk, sa i dag under sin appell. Mange rusavhengige både vil mye og kan få til mye, men man kommer ikke utenom at rusavhengige ikke har en sterk interesseorganisasjon i ryggen som fagforeninger. Det gjør til at politikere i enda større grad må lytte og løfte politikk som kan gjøre rusavhengiges hverdag dramatisk bedre.

Det mest overraskende i dag var at KrFU og deres leder Kjell Ingolf Ropstad mente at Unge Venstre ikke hadde noen rolle i kampen mot overdosedødsfall på grunn av vår politikk som inkluderer ønske om å viderefører sprøyterom og åpne opp for bruk av heroin i legemiddelassistert behandling.

For meg er det nok akkurat det at vi faktisk har noe nytt å tilføre en kamp som har vært basert på nulltolleranse uten å ha ført oss et steg nærmere å få ned overdosedødsfallene. Unge Venstre vil kjempe for at man kvitter seg med moralistiske holdninger i møte med mennesker som trenger hjelp. For meg er det et fett om det er avrusning, metadom eller Jesus som hjelper en som sliter. Målet er at hjelpen er der! Håper KrFU også vil våkne opp en dag og dele den meningen.

Her følger min appell:

”Rundt oss står det 179 kors til minne for de som gikk bort i 2008 på grunn av en lidelse, en sykdom og en hjelpesløs situasjon. De døde etter  å ha tatt en overdose.

Dette er søstere, brødre, døtre og sønner, det er venner, bekjente, en klassekamerat og et barnebarn. De hadde alle noen som sto igjen. I dag er det også mange pårørte som hver dag er redd for at dagen er kommet for at det er deres tur til å stå igjen.

For Unge Venstre handler dette om å løfte en debatt som i dag blir forbigått så alt for stille. Det kan ikke fortsette. Vi må få til et løft i rusomsorgen, vi må få til en helhetlig behandling og vi må sikre at når du er syk på liv og død skal du ikke møte en stengt dør i helse-Norge.

Det er på tide de politiske partiene våkner og løfter en debatt som i dag forsømmer så mange syke mennesker som er desperate etter å få en oppfølgning, behandling og et ettervern.

Her om dagen fikk jeg høre om situasjonen til Charlie:

«Min situasjon er ganske typisk … Jeg har gått på Subutex siden mai i fjor, vært på Fredheim og kom derfra en uke før jul. Og hva møter meg? Ingenting! … Hver dag er en kamp med meg selv for å la være å kjøpe dop. Uten et ordentlig ettervern vil de fleste sprekke og være på kjøret igjen.»

Dette skriver C harlie i sin historie til oss. Han bor på gata, og er en av mange som opplever opphold på institusjon som nytteløst fordi ettervernet er for dårlig. Mange blir sendt rett på gata uten annet enn klærne de hadde på seg da de kom inn.

De sliter seg gjennom lange dager med sterke abstinenser og vonde tanker samt mangel på bolig, jobb, aktivitetsmuligheter og en rusfri omgangskrets. Dette er en dårlig kombinasjon og fører til at mange sprekker.

Dette er bare en historie av mange om sidene ved hverdagen  til en person som lever et liv basert på jakt etter rus, sterke abstinenser og dårlige forhold. Det som møter de i dag er manglende ambisjoner fra politikere hvor konsekvensen er så mye verre enn hva vi kan forestille oss.

Dagen i dag handler om å kreve debatten, kreve tiltakene og kreve handling fra landets ledende politikere. Vi kan ikke fortsette å skulle se at folk står i kø for behandling av en alvorlig sykdom, og vi kan ikke fortsette å akseptere at så mange dør fra muligheten til å leve et liv.

Politikere må være villige til å tenke nytt og tenke større. I dag må de som sliter i et helvete hvor rusen er det som styrer oppleve at de kan få et liv hvor det er de som tar kontrollen fordi politikerne har kommet tilbake og tatt styringen”.

Takk til alle som var med i dag!

Legg ned pelsdyrnæringen!

Denne uken startet med at mange nordmenn ikke kunne få fjernet bilde av lidende dyr fra netthinna etter at Nettverk for dyrs frihet hadde dokumentert tragiske forhold ved pelsdyrfarmer og NRK sendte det på Dagsrevyen.

Landbruksministeren og Mattilsynet ønsket ikke å se de forferdelige bildene som Nettverk for dyrs frihet hadde tatt. De ansvarlige for de overtramp som skjer over hele landet mot uskyldige dyr nektet de ansvarlige å sette seg inn i. Det er uholdbart. Ministeren prøvde seg senere på å rette opp det dårlige inntrykket. En helomvending det er umulig å tro på.

I løpet av de neste årene må næringen miste sine overføringer på 43 millioner, og næringen må legges ned. En landbruksminister fra Senterpartiet er ikke det mest troverdige jeg kan se for meg i å tale mot pelsdyrnæringen. Her må det tøffere politikere på banen og jeg er overbevist om at Lars Sponheim er mannen. Det er helt klart at vi må ha et regjeringsskifte for å sikre at pelsdyrs lidelser tar slutt.

Jeg er glad for at Unge Venstre har gjennomslag for dyrevelferdpolitikk i Venstre og at Venstre har en partileder som er opptatt av dette. Lars Sponheim gikk direkte ut etter å ha sett oppslaget på NRK og krevde at næringen legges ned når forholdene er som det ble vist. Dette føyer seg inn i rekken av de erfaringene man har sett flere streder i Europa. Næringen legges ned og politikere ser at velferd er ikke noe man kan sikre streifedyr i bur.

For snart et år siden hadde Netteverk for dyrs frihet samme type bilder publisert på TV2. Da var jeg ute og kritiserte tilstanden og håpte at til og med Senterpartiet ville ta til vette. Det skjedde ikke og vi ser at denne samme typen dokumentering fortsetter og at manglende vilje til å reagere går ut over uskyldige dyr. Dette viser at SV i nok et viktig miljøspørsmål er bundet på hender og føtter av næringskåte kamerater.

Dette handler om en horribel næring hvor dyr lider for andres «skjønnhet». Her må dyrets beste komme før næringsinteressene. Velgerne har nå valget: smykke seg selv eller sikre dyrevelferd. Venstre er det partiet som vil sikre dyrevelferd og nedleggelse av næringen!

10 gode grunner til å velge Venstre fremfor SP

Det er noen gode grunner til å velge Sp. Blant annet vil de bevare grønne lunger i byområder, slik som Venstre. Men det finnes langt flere grunner til å velge Venstre fremfor SP. Her kommer 10 av dem:

1. Senterpartiet vil si opp EØS-avtalen. Hvordan skal vi da sikre gjensidig handel med våre handelspartnere? Nye avtaler vil stille Norge langt dårligere enn dagens, som ble fremforhandlet sammen med Sverige, Finland, Østerrike m.fl. Vi har et mye dårligere forhandlingsutgangspunkt nå. Venstre er grunnleggende positive til det Europeisk samarbeidet som har sikret fred og velstand i Europa etter krigen.

2. Senterpartiet vil fjerne formueskatten, men bare på traktorer. Venstre vil fjerne formueskatten for alle. Denne norske særskatten rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt.

3. Senterpartiet vil øke subsidiene av norsk landbruk dramatisk. Venstre vil heller modernisere norsk landbruk og satse på nisjeprodukter, økologisk mat og opplevelsesturisme.

4. Senterpartiet vil ikke gi lesbiske rett til assistert befruktning. Venstre er for en felles ekteskapslov og for likebehandling av homofile og heterofile.

5. Senterpartiet vil gjenopplive blasfemiparagrafen. Venstre er grunnleggende tilhengere av ytringsfrihet.

6. Senterpartiet vil utrydde all ulv og bjørn. Venstre vil bevare de få gjenværende norske rovdyrstammene som en viktig del av norsk fauna.

7. Senterpartiet vil fortsette å subsidiere norsk pelsdyrsoppdrett. Dette er dyreplageri. Pr. i dag ligger subsidiene på over 40 millioner kroner årlig. Venstre mener at dyr har grunnleggende rettigheter og vil fjerne næringen i 2012 dersom de ikke tilfredsstiller krav til et radikalt bedre dyrevelferdshold. Dette vil i praksis si at hele næringen må legges ned med mindre den revolusjoneres i en dyrevennlig retning.

8. Senterpartiet jobber for høye tollmurer og norske særinteresser i en ny WTO-avtale. Venstre mener økt handel er en viktig del av en bedre fremtid for mange u-land. Da kan ikke norske særinteresser stoppe en ny og mer rettferdig handelsavtale som vil skape langsiktig vekst i fattige land.

9. Senterpartiet er sterke motstandere mot kommunesammenslåing. Venstre vil ha en kommunereform for å sikre sterke kommuner som kan gi mer desentralisering av makt og tilby mer forebygging og velferdstjenester i folks hjemkommune.

10. Senterpartiet er et særinteresseparti. Venstre er liberale. Les mer om hva det vil si å være liberal her.

Denne bloggposten er del 3 i en serie av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Kristelig Folkeparti. Stay tuned!

10 gode grunner til å velge Venstre fremfor AP

Det finnes noen gode grunner til å stemme AP. I likhet med Venstre har AP vært pådrivere for en kjønnsnøytral ekteskapslov, og sosialdemokratene fortjener ros for at de sammen med SV, SP, Venstre og Høyre sikret dette. Men alle som bryr seg om liberale verdier har enda flere grunner til å velge Venstre fremfor AP. Her kommer 10 av dem.

1. Arbeiderpartiet er et av de minst miljøvennlige partiene i Norge. De kastet Venstres siste miljøvernminister og resten av Bondevik I-regjeringen på gasskraftsaken i 2000. Denne regjeringen er fremdeles den første regjering i verdenshistorien som har gått av på en miljøsak. I denne regjeringen har AP slått ny norgesrekord i utdeling av oljelisenser. De er uklare om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Venstre har stilt ultimatum mot slik oljeaktivitet.

2. Arbeiderpartiet samarbeider nært med LO. AP får mange millioner kroner fra LO, som igjen får posisjoner i AP og politikk satt i system. Dette er udemokratisk fordi langt ifra alle LO-medlemmer stemmer AP. Mange stemmer til og med FrP. Venstre er uavhengig av særinteresser og jobber for et godt samfunn for alle borgere. Venstre er et sterkt talerør for enkeltmennesker som ikke bare de har store organisasjoner eller ressurser i ryggen.

3. Arbeiderpartiet vil beholde formueskatten. Venstre vil fjerne en uheldig norsk særskatt som rammer små og mellomstore bedrifter, minstepensjonister og selvstendig næringsdrivende hardt. Les mer her, her og her.

4. Arbeiderpartiet har strammet inn norsk asylpolitikk. Venstre vil føre en human asyl- og innvandringspolitikk, og ikke minst sikre grunnleggende rettigheter for mindreårige asylbarn. Les mer her.

5. Arbeiderpartiet har innført hvileskjær i høyere utdanning. Venstre vil satse på kunnskap og forskning for å bygge kunnskapssamfunnet. Det er ingen partier som prioriterer kunnskap høyere enn Venstre, enten det gjelder penger eller mangfold til utdanning og forskning. NHOs organisasjon for kunnskaps- og teknologibedrifter – Abelia – har hele to ganger dette året kåret Venstres kunnskapspolitikk til den beste i landet.

6. Arbeiderpartiet er tilhengere av statskirken. Venstre vil skille stat og kirke for å sikre en sekulær og livssynnøytral stat. Det bør helt og holdent være opp til den enkelte å bestemme hvilke religioner han eller hun skal forholde seg til. Det er noe grunnleggende galt med en stat der Trond Giske har vetorett ved utnevnelse av ledere for religiøse trossamfunn.

7. Arbeiderpartiet vil gjøre størstedelen av klimagassutslipp gjennom å kjøpe klimakvoter. Hvis alle gjør dette, vil kvotemarkedet ødelegges. Venstre mener at verdens rikeste land har en moralsk plikt til å vise hvordan man kan bygge et lavutslippssamfunn. Hvis vi ikke gjør det, hvem skal da gjøre det?

8. Arbeiderpartiet vil ha statlig leggetid kl. 02 gjennom reguleringer i alkoholloven. Venstre mener at dette er noe kommunene bør bestemme selv. Hvorfor skal en Oslo-velger bestemme når en som bor i Alta skal hjem fra byen?

9. Arbeiderpartiet vil bruke flere titalls milliarder på at staten skal kjøpe seg opp i norske bedrifter. Venstre vil heller gi fornuftige skattelettelser til næringslivet, slik at det klarer seg på egenhånd. Det er uryddig og urettferdig at staten eier for mange bedrifter. Venstre mener at staten eier nok på Oslo Børs og vil heller at vi skal selge oss ned.

10. Arbeiderpartiet er sosialdemokrater. Venstre er liberale. Les mer om forskjellen her.

Denne bloggposten er første del i serien av 10 gode grunner til å velge Venstre fremfor de andre partiene. I morgen: Senterpartiet. Stay tuned!