You are currently browsing the monthly archive for november 2009.

Jeg støtter helhjertet Thor Erik Forsbergs (AP) utspill om å avkriminalisere narkotika i Dagsavisen i dag. Han er en modig mann som går ut med dette forslaget. Erfaring tilsier at han vil bli misforstått mange ganger i løpet av dagen.

Avkriminalisering er et steg i riktig retning. Det er på høy tid at rusavhengige blir behandlet som pasienter som trenger oppfølgning av helsepersonell, og ikke kriminelle som politiet må kaste bak lås og slå. For det er det som er realitetene i Norge. I dag er det flere hundre mennesker som soner hvert år fordi de er tatt med brukerdoser. I følge kriminalstatistikken er det over 600 slitne rusavhengige som soner noen få måneder.

Dette er i hovedsak syke og slitne rusavhengige som trenger å bli møtt med noe annet en innsiden av et fengsel. Når pasientrettighetene ble innført i 2005 var det mange av oss som trodde at situasjonen i 2009 for rusavhengige skulle bli en helt annen. Ikke at vi fortsatt skulle sloss for at det er helsetilbud syke mennesker trenger.

Stoltenbergutvalget har startet sitt arbeid og jeg håper inderlig avkriminalisering av brukerdoser er et av forslagene de vil legge frem når arbeidet er ferdig. Det er ikke vanskelig å se at det kan oppfattes som et kontroversielt forslag, slik det ble når straffelovsutvalget la frem det samme, men jeg tror ikke Thorvald Stoltenberg og co kommer utenom det.

Vi venter i spenning på nok et utvalg som kan skrive historie eller fraskrive seg et historisk ansvar. De kan sikre at den gjennomgående holdningen til rusavhengige er at de er pasienter som trenger hjelp, eller de kan komme tilbake med den moralske pekefinger for å videreføre dagens situasjon. Det siste hadde vært trist.

Natur og Ungdom har i dag lansert ny kampanje for å stoppe oljeindustriens tempo og uendelige tilgang til nye områder. Jeg støtter deres oppfordring om det er på tide myndighetene setter ned foten for dette og er i dag på demo foran olje – og energidepartementet!
båt på havet
Gå inn på kampanjesidene til stopp dem og bli med på demo, spre innfor videre til vennene dine og send henvendelser til oljeinteressene.

Det er vi som vokser opp i dag som skal oppleve at Norge og verden frir seg fra avhengigheten av fossilt brensel, men da må vi også starte nå med den omstillingen av samfunnet som må til. Vi må sette ned foten for de sårbare områdene Lofoten, Vesterålen og Senja, men vi må også sikre at fokus er på investeringene er rettet inn mot en grønn økonomi, ikke en fossil økonomi.

Bli med å stoppe dem!

Stopp Datalagringsdirektivet, organisasjonen som skal lede kampen mot datalagringsdirektivet i Norge, ble nylig stiftet. Dette er en bred allianse som tar fatt på jobben med å hindre at Norge får enda en lov som setter til sides personvernet for å la effektiviteten og frykten styre.

Et farget landskap
Oppslutningen mot datalagringsdirektivet streker seg fra Rødt til Frp, den forener bevegelsene for og mot EU og en rekke organisasjoner. En historisk bred allianse i det politiske landskapet har begitt seg ut på en lang og krevende ferd preget av store utfordringer: Høyre og Arbeiderpartiet.

Sosialister, konservative og liberalere vil alltid bruke tid på å forklare hvorfor akkurat den respektive ideologi naturlig har falt ned på et nei til datalagringsdirektivet. Men løsningen på å vinne kampen er ikke å sette i gang konkurranse mellom meningsfellene, men å få frem de beste argumentene som skal gjøre oss større og sikre oss gjennomslag. Det kan være en utfordring for politikere, men det er det ansvaret alle som støtter Stopp Datalagringsdirektivet har tatt på seg.

En grunnleggende menneskerettighet
Det kan ikke være med forundring at en representanter fra Rødt til Frp kan se på hverandre å innse at de er enige. Det er som regel stor enighet om saker som er nedfelt i Verdenserklæringen om Menneskerettigheter og den Europeiske Menneskerettighetserklæringen.

For det er her samfunnet møtes i saken om datalagringsdirektivet. Dette handler om retten til at verken det offentlige eller private skal blande seg inn folks privatliv. Det er her også politikere fra Ap, KrF og Høyre må møte hverandre; i forhold til norske borgeres grunnleggende menneskerettigheter. Ikke hvorvidt man skal slå seg sammen med sosialister eller liberalister. Det blir en avsporing.

Hvorfor?
Dette er en levende debatt full av motargumenter over hele Europa. Partier og regjeringer har gått i mot direktivet på tross av at konsekvensene har vært usikre. Det bør også ja – partiene Høyre og Ap ta med seg. Vår tilgang til det indre markede er veldig viktig, men dette handler om den grunnleggende retten til et privatliv. Det har andre europeere utfordret og det kan også vi gjøre.

Tyskland er et av landene som har satt ut i live direktivet og evaluert det. Evalueringen viser at tiltaket som datalagringsdirektivet vil få svært marginale følger for oppklaringsprosenten av kriminalitet. Det kom frem at trafikkdata ville føre til en økning i oppklaring på mellom 0,002 og 0,006 prosent.

Skal vi gå inn i historiebøkene som de som var villige til å ofre personvernet uten å klart og tydelig se hvorfor, men med en tindrende klar forståelse av hvilke grenser som flyttes og hvilket samfunn som utvikles. Overvåkningssamfunnet!

Ap har på sett og vis tatt sitt standpunkt i regjeringserklæringen, men der holdes også døren åpen for at det er de gode argumenter som skal vinne. Så selv om Jens Stoltenberg, Helga Pedersen og Knut Storberget har startet fanklubb for direktivet må det være mulig for andre representanter fra Ap å se på motargumentene.

Alle stortingsrepresentanter bør stille seg spørsmålene: hvorfor skal deres kontakt med velgerne deres bli lagret, hvorfor skal samtaler mellom en journalist og intervjuobjekt lagres, hvorfor skal kontakten mellom en advokat og klienten lagre? Dette er essensen i konsekvensene, og helt uhørt at skal finne sted i et liberalt demokrati.

Mine twitteroppdateringer

november 2009
M T O T F L S
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30