I dag har Nei til EU kommet med sin blekke om hva alle potensielle stortingsrepresentanter mener om en rekke EU-spørsmål. Personlig synes jeg ikke noe særlig om at det ikke er et ja – flertall(selv om jeg digger at Lars Sponheim har snudd med noen forbehold), men finner andre saker i informasjonen interessant.

Det gjelder datalagringsdirektivet. For meg er det et stort problem at flere av kandidatene ikke vet hva de vil gjøre med datalagringsdirektivet. Jens Stoltenberg har ikke svart og gir derfor ikke et svar til folket om hvilken vei han ønsker å lede folket. Siv Jensen har derimot svart, men er av de som stiller seg i køen for vet ikke. To av landets ledene politikere nekter å svare på hvordan de vil forvalte folks privatliv de neste årene. Dette er fullstendig uholdbart! Her må det komme klare svar før 14. September!

Denne sommeren har det gått en omfattende bloggstafett over hele landet mot datalagringsdirektivet. Deltakerne krever at regjeringen sier nei. Til nå har over 130 deltatt.

Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet. Det er trist å registrere at flere av kandidatene ikke vet hvordan de har tenkt å ta stilling til dette.

Jeg har selv kjempet mot datalagringsdirektivet i mange år. Unge Venstre vedtok en uttalelse mot direktivet alt i 2006. Lenge før debatten kom til Norge. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

Jeg mener at dette direktivet griper så fundamentalt inn i privatlivet til folk at her må man sette foten ned. Venstre er klar til å sette ned foten.

Hva vil dere gjøre, Jens og Siv?

Reklamer