I dag skal seismikkskytingen startet nok en gang i områder hvor stridighetene er store. Blant fiskere i Vesterålen i Nordland er det opprørsstemning og frykt melder NRK.

båt på havetLofoten, Vesterålen og Senja er kanskje de viktigste gyteområdene for torsk i Norge og verden. Det sier hvor mye myndighetene er villige til å sette på spill, hvor lite interessert man er i lokalbefolkningens bekymringer og tilsidesettelse av en næring befolkningen har levd av i generasjoner og århundrer. Jeg forstår at de blir forbanna.

Kampen for et oljefritt Lofoten og Vesterålen handler for meg om hvilket miljø vi vil ta vare på og ta i bruk også i fremtiden. Dette er vår tids miljøsak nr. 1.

Samtidig er det med undring man kan registrere at innstillingen til å få ned utvinningstakten ikke akkurat har slått inn i regjeringsapparatet etter tidens klimadebatt, og fokus på hvordan dette påvirker hverdagen til millioner av mennesker langt fra Norges grenser.

Regjeringen har i løpet av sin regjeringstid delt ut totalt 178 letelisenser til oljeselskapene. Det er mer enn noen annen regjering i norsk oljehistorie. Det kan kalles et temposkifte, men veldig feil tempo….

Tror virkelig folk at vi vil ha et like lemfeldig forhold til olje og gass om noen tiår som vi har i dag, og at dette er det eneste som er svaret på videre utvikling? Et ønske om å begrense den globale temperaturøkningen til 2° celsius er dramatiske endringer, og vil true det biologiske mangfoldet, endre havnivået og skape klimaendringer. Hvis vi ikke klarer å igangsette endringer i hvilken type energi vi bruker, og oppnå veldig ambisiøse mål kan situasjonen være langt mer dramatiske.

Når dette er blitt så klart for alle i løpet av de siste årene hvorfor hører vi ikke mer om at regjeringen gjennomfører massiv satsning på fornybar energi, grundere får en fantastisk startepakke fra regjeringen eller turistnæringen skal opp og frem?

Norge trenger både regjeringsskifte og temposkifte!

Reklamer