Venstre sa farvel til sitt standpunkt om nei til EU og ja til fredsprosjektet EU som i dag binder sammen hva man trodde var uforsonlige parter. Landsmøtet slo enstemmig fast at Venstre er grunnleggende positiv til EU som en arena for samarbeid, freds- og demokratibygging over landegrensene i Europa.

Lars Sponheim kom endelig ut av skapet og stod fram som moderat EU-tilhenger. Dette skjer ikke så ofte i norsk politikk at sentrale røster står frem og har komet frem til et nytt ståsted i EU-saken. Dette er et eksempel til etterfølgelse for mange og kan bidra til at debatten får opp nyanser som vi ikke ser i dag.

Enstemmig ble det vedtatt: Den Europeiske Union (EU) er Norges viktigste handelspartner, og en sterkere integrasjon mot EU vil være positivt for norsk og europeisk næringsliv, handel og utvikling. Med fri bevegelse over landegrensene øker også forståelse, toleranse og mangfold. ”De fire friheter” som EUs økonomiske samarbeid bygger på, er på denne måten et viktig fundament for fred og demokrati.

Internasjonalt samarbeid må alltid balanseres mot prinsippet om at avgjørelser skal tas nærmest de borgerne avgjørelsene gjelder. Venstre er grunnleggende positiv til EU som en arena for samarbeid, freds- og demokratibygging over landegrensene i Europa, men mener EU i dag driver detaljregulering på mange områder som bør avgjøres lokalt og nasjonalt. Eksempelvis bør mye av landbruks- og regionalpolitikken flyttes nærmere borgerne, og tilpasses lokale behov og forutsetninger.

Det som var problemet for mange under søndagens votering var om vi skal si at vi ønsker å sende en søknad i løpet av de neste fire år. Her stemte, dessverre, 114 for at det ikke var aktuelt, men hele 102 for at de ønsket at Norge skal sende en søknad i løpet av de neste fire årene.

Det er klart at Lars Sponheim har rett i at Venstre nå er et ja-parti, men utfordringen blir hva debatten handler om neste gang den kommer opp i Venstre. Jeg tror den kan komme opp langt før noen aner. Da blir det nok mer et spørsmål om fisk enn om fred.