Sosialistisk Venstrepartis oser av en grunnleggende mistillit til alt som er annerledes enn de offentlige A4-løsningen. Folk er forskjellige og vil velge forskjellige løsninger. Dette ser SV fullstendig forbi i kampen for sosialismen og mot et liberalt samfunn.
Det er utrolig intolerant av SV å ville avskaffe alternativer som er annerledes enn den offentlige skolen. Foreldre og elever må ha rett til å velge et annet alternativ enn det offentlige. Det er tragisk at Sosialistisk Venstreparti ikke ser at dette vil føre til en massiv nedleggelse av grendeskoler og et tap av mangfoldet i undervisningspedagogikken i norsk skole. Dette er et angrep på mangfoldet, et liberalt samfunn og menneskerettighetene.
Underlig er det at SV igjen prøver seg på å vedta seg frem til å hente ut norske soldater fra Afghanistan. Vi er i Afghanistan for å støtte opp under utviklingen av landet og våre forpliktelser ovenfor det Afghanske folk kan vi ikke aksepterer at SV skaper usikkerhet om hvert fjerde år. Afghanistan trenger et styrket fokus, både militært og sivilt, og ikke et vingleparti i regjering som ikke klarer å bestemme seg for hva de helst vil; ha soldatene ut eller selv kjøre sort limousine i regjering. Dette skaper ikke annet en usikkerhet for det afghanske folk, våre soldater og andre nasjoner.
Det var godt å få det ut!
5 kommentarer
Comments feed for this article
mars 23, 2009 kl. 2:04 pm
Ingvar
Lov til å komme med en kommentar? XD
Når det kommer til skolepolitikken må det sies at jeg er ganske enig med deg. Ikke med analysen, men med utkommet. Jeg skulle ønske SV stilte seg mindre kritisk til alternativer til det statlige, på grunn av at staten ikke fungerer frihetlig og demokratisk.
Angående Afghanistan er jeg derimot meget uenig. Jeg mener det er helt feil at vi skal være i Afghanistan, ikke på noe som helst grunnlag at vi ikke ønsker å hjelpe, men nettopp som du sier fordi vi ikke ønsker å skape usikkerhet for det afghanske folk, soldatene våre og andre nasjoner. Krigen i Afghanistan er langt fra en krig for frihet for det afghanske folket. USA og NATO har hatt som agenda å vinne makten fra Taliban, slik har de alliert seg med tidligere Mujaedin – en gruppe krigsherrer som er ansvarlige for et mangetalls folkemord og massevoldtekter. Regjeringen som er satt inn i Afghanistan i dag er ikke tilstrekkelig demokratisk valgt. Dette er de vi sloss for å bygge landet rundt.
At afghanistan trenger et styrket militært fokus er nok dessverre en illusjon. Taliban øker sin makt betydelig fordi folket er så lei av krig og usikkerhet, at de heller vil tilbake til Talibans fascistiske regime.
Broren til Qarzai som er statsminister i den USA-innsatte regjeringen er en av landets største narkobaroner, og landet generelt har gått i vekst, noe det skrytes av fra bl.a. norske myndigheter, på grunn av økt opiumsproduksjon.
Krigen i Afghanistan er ikke, og har ikke vært legitim, og handler om internasjonale interesser fremfor det afghanske folks interesser. Derfor er eneste løsning å slutte å være med på en slik imperialistkrig og trekke de norske styrkene hjem.
Ser frem til debatt 😀
Ingvar
mars 23, 2009 kl. 7:27 pm
predikeren
Vi trenger alternativer, og de bør dekkes økonomisk fullt ut, som offentlig skole.
Det er så mye mobbing blant barn, og det er svært ofte fornuftig å flytte et mobbeoffer, desverre! Til nå har de private skolene vært «en ny start» for mange mobbeoffere.
Om dette hadde vært eneste grunn for «privatskolene», ville det jammen vært grunn nok!
mars 24, 2009 kl. 10:56 am
Paal Christian
Ingvar: Det hadde vært interessant å høre din analyse av fremtiden for det afghanske folk, krigsherrer og taliban om de norske og andre internasjonale styrker hadde trukket seg ut!
mars 24, 2009 kl. 11:16 am
annesolsvik
Hei Ingvar!
Godt at vi er enige om skolepolitikken til SV. Det er trist når et parti løpet rundt å forbyr alt de ikke liker i stede for, som du skriver, heller stiller strengere krav til skolene og øke støtten til de elevene som ønsker å velge et alternativ til den offentlige skolen.
Når det kommer til Afghanistan er vi nok klart uenige. Jeg tror ikke de fire millionene jentene som nå går på skolen får en bedre hverdag av at internasjonale styrker trekker seg ut. Det er ikke mange år siden jenter ikke fikk gå på skolen i Afghanistan og det er ikke en tid jeg ønsker afghanske kvinner tilbake til. I dag har langt flere tilgang på utdannelse og helse. Dette er sider ved endringene i Afghanistan jeg mener mange som er kritiske til tilstedeværelsen håper lett over. Hva tror du kommer til å være helsetilbudet og mulighetene til utdannelse for afghanske barn hvis internasjonale styrker trakk seg ut?
Ellers tror jeg at demokratiet blir bedre ved at man kjemper for det og styrker det. Når Afghanistan skal avholde valg senere i år er ikke mitt ønske at de skal velge de samme folkene som i dag styrer Afghanistan, men at de skal stemme og legitimere de menneskene som i fremtiden skal styre Afghanistan. Her kommer vår tilstedeværelse inn i bildet. Jeg har nemlig ikke så stor tro på frie og demokratiske valg uten at det er en viss form for sikkerhet i landet.
Helt enig om at det er litt for mange i Afghanistan som ikke har historien på sin side for i dag å sitte å styre landet. Landet har en omfattende korrupsjon som må bekjempes og en opiumsproduksjon som vil ta lang tid å knekke.
Men hva er det som blir så mye bedre av at de internasjonale styrkene trekker seg ut?
mars 26, 2009 kl. 9:33 am
Ingvar
Først vil jeg svare deg, Anne.
VG hadde forrige torsdag en artikkel om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.
http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=541689
Den viser til tall der folk i seks av de tryggeste provinsene får uttale seg om sikkerhetssituasjonen. 83% sier der at sikkerhetssituasjonen har blitt forværret etter den internasjonale tilstedeværelsen begynte. Av de spurte er flertalelt positive til tilstedeværelsen, til tross for sitausjonen slik den er. Minner på at dette er seks av de tryggeste provinsene i Afghanistan. Skal komme tilbake til dette senere.
Bildet av skolegang for kvinner i Afghanistan er mørkt, men ikke sort/hvitt. Den afghanske kvinnelige politikeren Shukria Barakszai, som besøkte Norge i 2007, fortalte på et seminar hun deltok på at kona til den lokale Taliban-lederen i Herat drev en skole for 300-400 jenter under Taliban. Dette er på ingen måte et forsøk på å forsvare Taliban, men kun for å vise at ting ikke er så svart hvitt som det bildet vi vanligvis blir presentert.
Det er også grunn til å understreke at mange provinser, som f.eks. den hazara-dominerte provinsen Dai Kundi ikke har fått gleden av nybygde skoler. Det kan nesten synes som byggingen av skoler er et redskap i propagandakrigen, og ikke basert på et genuint ønske og en genuin forståelse av utdanning som et virkemiddel for et framtidig fritt og demokratisk Afghanistan.
I tillegg nevner du økt tilgang på helsetilbud. Jeg prøver på ingen måte å hoppe over dette, men også her er det nok dessverre ikke så svart/hvitt som noen prøver å innbille oss (bl.a. Jensemann). Det er nok bare noen provinser som har blitt hjulpet med helsetilbudet, trolig de samme provinsene der 83% av befolkningen føler seg mindre trygge i dag enn før invasjonen.
Så over til det spørsmålet som overlapper både det Anne og Paal Christian lurer på:
Jeg mener personlig som jeg nevnte i kommentaren over at det eneste rette er at Norge trekker seg ut av krigen. Jeg håper med det at man kan gi et hint til NATO og USA at vi mener at løsningen i Afghanistan ikke er, og heller aldri kan bli militær.
Løsningen i Afghanistan er ikke at de internasjonale styrkene trekkes ut i morgen. Man er så langt inne i Afghanistan at den internasjonale tilstedeværelsen skaper et enormt ansvar for hvordan det vil gå. En uttrekningsprosess vil hvis vi skal være realistiske gå over flere år, og må blant annet bidra til at folket i Afghanistan får mulighet til å ta over makten selv.
Når man gjør det å «overvinne Taliban» til det overordnede målet for at vi skal «lykkes» i Afghanistan, ødelegger vi for oss selv på følgende måte:
1. definasjonen av Taliban er veldig vid. Hvis det foregår et terrorangrep mot de internasjonale styrkene er det som oftest «Taliban som har angrepet», uten at dette er bekreftet.
2. så lenge vi prøver å vinne denne krigen med 11 ganger så mye militær tilstedeværelse enn humanitær, kan vi bare gi opp å vinne over Taliban. De får enorm støtte fra folket blant annet fordi de har penger, og fordi de er de eneste med nok makt til å kaste ut den folkestridige regjeringen/den internasjonale tilstedeværelsen.
En del av strategien for at situasjonen skal bedres må derfor være at man innser at ved å angripe det man definerer som «Taliban» styrker man Talibans organisasjon enormt.
Økt fare for å bli drept i krig fører kun til redsel. Redde mennesker blir desperate, og går gjerne til Taliban eller andre motstandsstyrker. Grunnen til at Taliban i dag styrer rundt 70% av Afghanistan er fordi at av to onder velger folket den de ser som «minst» ond. Selv om styret under Taliban var forjævelig (bokstavelig talt) hadde man sikrere forhold; du måtte ikke hele tiden forholde deg til at det kunne falle bomber i hodet ditt når som helst.
Det eneste jeg ser som en løsning i Afghanistan er at man begynner å spille på lag med det afghanske folk; man slutter å satse 11 ganger mer på militær tilstedeværelse enn humanitær tilstedeværelse. Man slutter å bryte genevekonvensjonene som slår fast at militært og humanitært arbeid ikke må gjøres av de samme menneskene i og med at dette skaper forvirring om hvem som gjør hva og derav fører til angrep på humanitærarbeidere (dette er noe norske styrker også driver med). En del av dette vil være å trekke ut det militære nærværet NATO driver med, som på ingen måte legger som fokus å bygge landet (det mener jeg helt seriøst) Dette må være en brikke i et større puslespill.
Ingvar