Det er nå tre år siden sist presidentvalg i Hvitrussland. Den gang, som tidligere, ble valget dømt av de vestlige landene for å være korrupt, udemokratsikk og ufritt. Og Lukasjenko fortsatte sin styring av Hviterussland med jernhånd.

Ved å sette munnbind på statuer i over 100 byer ble mangelen på ytringsfrihet og usynligheten av situasjonen i Hviterussland markert i går over hele Europa. Unge Venstre og Europeisk Ungdom markerte dette å Norge.

Det er ubegripelig at Europa fortsatt har et diktatur i sitt hjerte uten at det får mer oppmerksomhet enn det gjør. Nå får det mer oppmerksomhet i EU i og med at det der er en rekke Europaparlamentarikere som har engasjert seg i saken. Men i Norge virker interesse for kampen mot diktaturet heller laber. Hva skal til for å vekke norske politikers interesse for en situasjon kun timer unna vår behagelige hverdag?

Selv var jeg i Hviterussland i 2006. Mine inntrykk fra Hviterussland er et land som ikke lar deg være glad i den kulturen du føler en tilhørighet til, et land hvor favorittbandet ditt må spille konsertene utfor landet i hovedsak, et land som ikke aksepterer at mennesker har et utsende som skiller seg fra resten( du bør ikke være for høy elle for lav, eller ha noen misdannelser), et land hvor du ikke kan ytre deg fritt, et land hvor du ikke kan organisere deg sammen med de mennesker du deler oppfatning med, et land hvor skolebøkene lærer barn og unge en kultur og historie som ikke har eksistert og et land hvor organisasjoner dømmes for å bruke feil brevhode.

Dette er for meg nok grunner til hvorfor norske politikere må gi hviterussere en stemme!
aksjon-luka