You are currently browsing the monthly archive for mars 2009.
I dag avholder Changemaker og Kirkens Nødhjelp sin årlige fasteaksjon. Da var vi ungdomspolitikkere invitert til å dytte Jens i den riktige retningen i klimakampen. Vi hadde Jens Stoltenberg i en handlevogn og måtte kappløpe med tiden for å få Jens i mål før tiden med de riktige varene ombord.
Vi handlet:
• effektivt stans av global oppvarming,
• sikre fattige menneskers rett til utvikling,
• forplikter Norge og den rike del av verden til å ta kostnadene.
Etterpå var det appeller av Atle Sommerfeldt, Martin Henriksen, Ida Thommasen og meg selv.
Her er min appell om klimaendringene, de rike landenes ansvar og møte i København:
«Klimautfordringene er den største utfordringene som menneskeheten har stått ovenfor. Det er stor fare for enorme sosiale og økonomiske følger som vil gå ut over hele planeten, og spesielt de som står svakt i utgangspunktet. Vi må handle raskt og vi må handle på alle nivå i samfunnet, fra hver enkelt av oss gjennom lokalmiljøet, til stat, region og globalt samarbeid. Løsningen er en omfattende og helhetlig endring av dagens samfunnsmønster.
Øynasjonen Tuvalu ligger i Stillehavet midt mellom Hawaii og Australia. Høyeste punkt på øya er kun fire meter over havet. Nå er øya i ferd med å drukne. Dette er konsekvensen av å ikke handle i klimakampen. Det er ikke bare øynasjonen Tuvalu som får merke de enorme endringene i klimaet, men også andre land som Asia og Afrika. Det er mange steder som vil merke klimaendringene i en helt annen dimensjon enn vi gjør i Norge. Vi vil merke det på dyrere bensin, dyrere strøm og økte krav til reduksjon i utslipp. Det vil lommeboka tåle.
Men dette er ingen pris å betale til forskjell fra de som må flykte fra sine hjem, mister kulturen og språket sitt på veien. Det vil være flere millioner klimaflyktninger i løpet av det neste tiåret har man antatt. Flere millioner mennesker som mister sine hjem på grunn av våre handlinger.
Vi må kjempe for en klimaavtale som krever at de som faktisk har skapt problemene tar sitt ansvar. I en hver annen situasjon pleier det å være på sin plass at hvis man har rotet det til så skal man rydde opp etter seg. Nå er de vestlige landene langt på overtid i sinn ryddejobb og møtet i København har et enda større presse på seg for å få på plass en ambisiøs klimaavtale med forpliktelser.
I dag melder media nok et sterkt signal til politikere, organisasjoner, næringsliv og andre: klimaendringene vil skje mer dramatisk og raskere enn vi har antatt.
Det er tid for å handle, ta ansvar for våre utslipp, få på plass en forpliktene klimaavtale og gi klimaflyktninger rettigheter. Det er på tide at Jens, Norge og resten av de rike landene svarer SOSet fra Sør.»
Takker Changemaker for gøy og viktig aksjon!
Hva tror du blir det viktigste tiltaket under møte i København for å få på plass en ny og effektiv klimaavtale?
Nordmenn flest støtter pelsyroppdrett melder Aftenposten.Ut fra en undersøkelse Norges Pelsdyralslag har fått gjennomført mener 8 av 10 nordmenn at pelsdyroppdrett er ok. Dette er trist.
Det er ikke lenge siden TV 2 viste den groteske dokumentaren om situasjonen ved pelsdyrfarmer. Det er trist at nordmenn er så lite opptatt av dyrs velferd.
Unge Venstre vil at man avvikler den offentlige støtten til pelsdyroppdrett. Dette er og blir en næring som verken tar hensyn til dyrenes velferd eller dyrets egenverdi.
Forstår det som at de spurte forutsetter at dyrevelferden ivaretas i tråd med norske myndigheters krav. Problemet med undersøkelsen er at den ikke tar inn over seg de avsløringer som er kommet om pelsdyroppdrett. Selv om Norge stiller krav blir de ikke nødvendigvis overholdt. I tillegg tar det ikke inn over seg de resultater man har fått av en enorm forbedring av bur i Danmark for oppdrettsdyr. Her skjerpet man kravene men ser nå at det er veldig vanskelig å oppnå dyrevelferd for oppdrettsdyr i bur og har derfor bestemt seg for å se på nedleggelse av næringen.
Norge må følge Danmarks eksempel.
Sosialistisk Venstrepartis oser av en grunnleggende mistillit til alt som er annerledes enn de offentlige A4-løsningen. Folk er forskjellige og vil velge forskjellige løsninger. Dette ser SV fullstendig forbi i kampen for sosialismen og mot et liberalt samfunn.
Det er utrolig intolerant av SV å ville avskaffe alternativer som er annerledes enn den offentlige skolen. Foreldre og elever må ha rett til å velge et annet alternativ enn det offentlige. Det er tragisk at Sosialistisk Venstreparti ikke ser at dette vil føre til en massiv nedleggelse av grendeskoler og et tap av mangfoldet i undervisningspedagogikken i norsk skole. Dette er et angrep på mangfoldet, et liberalt samfunn og menneskerettighetene.
Underlig er det at SV igjen prøver seg på å vedta seg frem til å hente ut norske soldater fra Afghanistan. Vi er i Afghanistan for å støtte opp under utviklingen av landet og våre forpliktelser ovenfor det Afghanske folk kan vi ikke aksepterer at SV skaper usikkerhet om hvert fjerde år. Afghanistan trenger et styrket fokus, både militært og sivilt, og ikke et vingleparti i regjering som ikke klarer å bestemme seg for hva de helst vil; ha soldatene ut eller selv kjøre sort limousine i regjering. Dette skaper ikke annet en usikkerhet for det afghanske folk, våre soldater og andre nasjoner.
Det var godt å få det ut!
Det er nå tre år siden sist presidentvalg i Hvitrussland. Den gang, som tidligere, ble valget dømt av de vestlige landene for å være korrupt, udemokratsikk og ufritt. Og Lukasjenko fortsatte sin styring av Hviterussland med jernhånd.
Ved å sette munnbind på statuer i over 100 byer ble mangelen på ytringsfrihet og usynligheten av situasjonen i Hviterussland markert i går over hele Europa. Unge Venstre og Europeisk Ungdom markerte dette å Norge.
Det er ubegripelig at Europa fortsatt har et diktatur i sitt hjerte uten at det får mer oppmerksomhet enn det gjør. Nå får det mer oppmerksomhet i EU i og med at det der er en rekke Europaparlamentarikere som har engasjert seg i saken. Men i Norge virker interesse for kampen mot diktaturet heller laber. Hva skal til for å vekke norske politikers interesse for en situasjon kun timer unna vår behagelige hverdag?
Selv var jeg i Hviterussland i 2006. Mine inntrykk fra Hviterussland er et land som ikke lar deg være glad i den kulturen du føler en tilhørighet til, et land hvor favorittbandet ditt må spille konsertene utfor landet i hovedsak, et land som ikke aksepterer at mennesker har et utsende som skiller seg fra resten( du bør ikke være for høy elle for lav, eller ha noen misdannelser), et land hvor du ikke kan ytre deg fritt, et land hvor du ikke kan organisere deg sammen med de mennesker du deler oppfatning med, et land hvor skolebøkene lærer barn og unge en kultur og historie som ikke har eksistert og et land hvor organisasjoner dømmes for å bruke feil brevhode.
Dette er for meg nok grunner til hvorfor norske politikere må gi hviterussere en stemme!
I dag var jeg i debatt på Elevtinget som Elevorganisasjonen arrangerer hvert år på denne tiden. Da kaller de inn lederne for ungdomspartiene og kjører debatt en dag litt for tidelig om morgenene. I dag var det kl 09.00.
Først må jeg gratulerer Elevorganisasjonen med 50 år! Og takke hele gjengen på elevtinget som kom på demo for billigere månedskort i går i regjeringskvartalet. Det er ungdommen som er helt avhengige av å reise kollektivt og da skal det også være mulig å reise til en fornuftig pris.
Debatten i dag ble en forsmak på skoledebattene til høsten; venstresiden anklager høyresiden for at man bare vil ha karakterer i skolen, og høyresiden anklager venstresiden for å ville fjerne alt av karakterer i skolen. Vi ble sittende å kun debatterer karakterer nesten hele tiden. Hvor viktig er debatten om karakterer, det vil si kampen for eller i mot, i skoledebatten?
Unge Venstre mener karakterer er en viktig tilbakemelding for eleven for å vite hvor man ligger i et fag og at man kan ha noe å strekke seg etter. Det er vanskelig å hoppe høyde uten list. Treffpunktet bli fort litt vell for diskutabelt. Vi går på skolen for å lære kunnskap, og det må være det sentrale. Har man ikke fått tilegnet seg kunnskapen i løpet av tiden er det er ansvar læreren har til å ta tak i dette. Etter skolen skal man ha et grunnlag å ta sine egne beslutninger på. Derfor skal kunnskapen i skolen være det sentrale.
Elevorganisasjonen har i dag to oppslag som vi debatterte. Det ene er om regjeringen som vil avskaffe eksamen og åpne opp for mappevurdering , Det andre er Elevorganisasjonen som advarer mot overvåkning i skolen. Jeg er utrolig glad for at Elevorganisasjonen nå går ut å advarer mot den trenden man ser: man i alt for stor grad åpner opp for å sjekke elever pga at vi tar i bruk ny teknologi! Stå på Elevorganisasjonen!
Det kom bra spørsmål fra salen( bedre enn hva panelet selv klarte å få til vil noen si☺). Lykke til videre på Elevtinget alle som er der!
Hvilke spørsmål ville du spurt ungdomspolitikeren om i dag hvis du var på Elevtinget?
Jeg har den siste uken vært med Forsvaret til Afghanistan sammen med de andre lederne for ungdomspartiene. Nå sitter jeg med mange tanker i hode, inntrykk fra turen og spørsmål om hva som er løsningen på en slik sammensatt og komplisert problemstilling som utvikling av Afghanistan er hva som har okkupert hodet mitt nå. 
Mest underlig er det nå å tenke tilbake på hva som i stor grad har preget norsk debatt om Afghanistan: ut eller inn med norske styrker. I dag er det dette punktet jeg har det klareste svaret på; norsk tilstedeværelse i Afghanistan kan ikke fortsette å være en del av en innenriks debatt hvert fjerde år! Dette er en tilstedeværelse Norge har forpliktet seg til i 20 år til.
Men tilbake til Afghanistan. Turen ga et vannvittig innblikk i hvor kompleks et internasjonalt oppdrag er og hvor mange oppgaver det innebærer. Våre styrker er en del av ISAF- International Security Assistance Force. Dette innebærer ikke at vi sender soldater ned til Afghanistan som løper rundt som ramboer, men at norske soldater er med på å assisterer sikkerhet. Dette gjør vi i hovedsak i Faryab – provinsen.
Det var utrolig interessant å møte soldater for å høre deres erfaringer og inntrykk. De var opptatt av at debattene som gikk i Norge var debatter de ikke kjente seg igjen i, og de var opptatt av utfordringene knyttet til skille mellom militær og humanitær innstas. Det er ikke like enkelt når du har lyst til å gi noen som fryser et teppe, og så må du bare gå videre uten å bry deg fordi du er militær. Medmenneskelighet er noe som ikke forsvinner fordi det kommer en uniform på.
Å være i Afghanistan på kvinnedagen
var en av de sidene ved besøket som traff meg mest. I Norge kan jeg tenke med at noen av parolene i togene sa noe som: ”norske styrker ut av Afghanistan”, og der sto jeg i et land hvor millioner av jenter har fått tilgang på skole etter at sikkerhetsstyrkene kom inn, et land hvor det dør en kvinne hvert 30 min på grunn av helseproblemer eller mangel på sikkerhet, og et land hvor forventet levealder for kvinner er lavere enn for menn. Og det er kun to land i verden hvor det er tilfellet: Afghanistan og Nepal. Dette er problemstillinger som krever oppmerksomhet på den internasjonale kvinnedagen. Dette er saker, som så mye annet i Afghanistan, som ikke har en militær løsning, men hvor løsningen heller ikke er å fjerne sikkerheten for millioner av mennesker.
Afghanistan er et land med tradisjoner for stor selvstyret i provinser, og hvor det ikke er en nasjonalfølelse. Dette gjøre utfordringene til Karzais regjering enorme, og utfordringen for Kai Eide og UNAMA desto mer kompliserte.
Som jeg alt har skrevet har nok turen ført til flere spørsmål enn svar. Hva tror du er en del av løsningen i Afghanistan?
Ung, liberal og frittenkende 
Nyeste kommentarer