Musikere, regissører og forfattere sier de taper penger på fildelere. De har alltid pekt på en trussel som står i veien for de. Det sa de når biblioteket ble etablert, når kopimaskinen ble funnet opp og når innspillingsknappen på kassettspilleren kom. Men musikk har kommet og musikk har gått. Vi får fortsatt bøker i butikkene. Og til nå har over 800 000 nordmenn vært på kino for å se Max Manus og ingen norsk film har opplevd en så stor suksess. Til tross for at det sitter pirater på alle kanter.

Det sies at langt over 10 000 har sett Max Manus hjemme i stuen sin alt; nedlastet! Er det en del av suksessen eller en del av hva Erik Fossnes Hansen mener er tidenes største trussel? Når noen laster ned en sang og hører på den; er det tapte inntekter for en artist eller er dette en mulighet for å generere en inntekt fordi den som lasta ned sangen vil kjøpe plata og gå på konsert med bandet? Har de nedlastningene av Max Manus noe å gjøre med den suksess den har fått på kino? Dette er spørsmål som ikke stilles i debatten. Ny teknologi er en mulighet og ikke et problem.

Ny teknologi har blitt sett på som en utfordring for mange bransjer, og noen har valgt en veldig feil vei. Platebransjen eier ikke kjennskap til ordet personvern og hva det betyr. De vil leke stat i staten ved å sende advokater etter fjortiser som syntes at piracy kills music – reklamen var noe tull. Erik Fosnes Hansen deler bransjens oppfatning og vil også sette tilside personvernet i jakten på de kriminelle fjortisene for å riste penger ut av de. Hvorfor vil du ikke lansere løsninger, Fosnes Hansen? Bokbransjen kan ikke ta samme feilskritt som platebransjen.

Reklamer