Hvorfor synes folk det er ok å være overvåket? Hvorfor er det så spesielt akseptabelt å blottlegge seg fullstendig for ukjente i Norge? I løpet av de siste ukene har jeg blitt overrasket over å se hvor mange nordmenn som ikke har noe forhold til demokrati, rettstaten og personvernet i Norge.

Hele 86 % er villige til å sette til sides rettsikkerheten til norske borgere. Det er et spesielt syn på naboene sine, kolleger og familie. Dette viser nye tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenestes undersøkelse om holdninger til offentlige myndigheter. Undersøkelsen er gjennomført i 33 land av The International Social Survey Programme (ISSP) i 2006. Undersøkelsen går inn på forvaring, telefonavlytting og ransaking. I Norge mener 53 % at personer kan holdes i forvaring så lenge man vil uten å stille dem for retten,  86%  mener at man kan avlytte folks telefonsamtaler og 58 % aksepterer at man tilfeldig stopper og ransaker folk på gata.

Demokrati forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Generasjoner som vokser opp i dag må lide på grunn av politikere og myndighetene som tidligere har vært villige til å lempe på personvernet i møte med andre krav. Når befolkningen i tillegg er mer en gjennomsnitte interessert i å tillate overvåkning er det vanskelig å se hvem som skal ta forsvaret for personvernet, demokratiet og rettsikkerheten. Resultatet er at man blir født inn under storebrors øyne, og fulgt fra vugge til grav med befolkningens velsignelse.