You are currently browsing the monthly archive for januar 2009.
Så skulle Senterpartiet vinne en kjepphest. Men dette er ikke en hvilken som helst kjepphest, og dette er ikke som krangling internt i en regjering om hvilken veistubb som skal fikses. Dette er snakk om blasfemiparagrafen. En paragraf mange av oss mente måtte sovne stille inn skal det bakstreverske Senterpartiet komme til unnsetning for. Denne våren skal de drive en intens kamp for gjenopplivning av blasfemiparagrafen. Forslaget fremstår som et innherdig forsøk på å hente tilbake velgere man tapte i kristen – Norge på felles ekteskapslov. Men det er ikke den eneste. Forslaget fremstår også som et forsøk på å finne løsninger for å unngå en ny karikaturstiden hvor regjeringen tror at løsningen er å vedta seg ut av ubehagelige debatter og meningsmotsetninger i et flerkulturelt samfunn. Trist.
I proposisjonen til ny straffelov, varsler justisdepartementet at de vil foreslå å utvide § 185 i forbindelse med iverksettelsen av loven. De vil utvide den såkalte rasismeparagrafen til å gjelde «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn» for å verne «ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser». De vil inkludere vern av «religiøse følelser».
Dette er et forslag som oser av mistillit til samfunnets møte med krevende debatter og den enkeltes rett til å ytre seg fritt. For et liberalt demokrati er det avgjørende å kunne kritisere andres livssyn uten at det betyr at staten skal straffe deg. Regjeringen bidrar med dette til å kneble ytringsfriheten og legge lokk på den offentlige debatten. Dette er å fjerne en helt elementær del av et liberalt demokrati. Går dette forslaget gjennom vil det føre til en fattigere offentlig debatt, mindre kultur og en svekkelse av demokratiet. Dette er en retning vi ikke kan gå i.
Valget å fjerne den sovende blasfemiparagrafen er riktig, men regjeringen bommer totalt når de prøver en gjenopplivning innenfor rasismeparagrafen. La nå for all del denne loven sovne stille inn.
I dag fyller Unge Venstre 100 år og dette ble markert med lansering av Demokratiets avantgarde som tar for seg organisasjonens hundre år!
Under lanseringen hadde redaktørene Lars Henrik Paarup – Michelsen og Guri Melby ordet, og noen av forfatterene hadde ordet. Arne Finborud holdt et foredrag om forholdet mellom Unge Venstre og Dagbladet.
Her er min åpning av lanseringen:
Velkommen alle sammen! Og gratulerer med dagen! Gratulerer til medlemmer, tidligere medlemmer, forlag, redaktører og forfattere av Unge Venstres historiebok: Demokratiets avantgarde! Endelig er dagen kommet til vårt 100-års jubileum.
Vi kan se tilbake på 100 års historie og en organisasjon som har betydd noe. Vi har påvirket Venstre, påvirket samfunnsdebatten og påvirket det etablerte.
Unge Venstre har vært en bevegelse, en studiering, en valgkamp organisasjon og en aksjonsorganisasjon. Vi kommer ikke utenom at Unge Venstre har hatt en stor betydning som en skoleringsarena og er det fortsatt i dag. Hvor noen går videre i Venstre, andre i sin tid inn i Venstre-pressen, Dagbladet eller har tatt med seg den verdifulle skoleringen det er å stille spørsmål ved det etablerte og kjempe for forandring med seg videre i livet.
Det har vært og er et samlingspunkt for unge liberale og radikale mennesker.
Unge Venstre hadde sitt stiftelsesmøte den 27. Januar 1909 i Studentersamfunnet her i Oslo, den gang Kristiania. På stiftelsesmøte holdt statsråd Johan Castberg tale for forsamlingen. Han oppfordret Unge Venstre til ”å ikke legge an på døgnets flertall”. Unge Venstre skulle ikke legge seg på ”døgnets flertall”, men løfte problemstillinger som ikke nødvendigvis kunne få gjennomslag de neste 24 timer, de kommende år eller tiår, men man en dag kunne oppleve gjennomslag for. Fordi det var en riktig kamp å ta.
Unge Venstre skulle være ungdommen som utfordret Venstre og minnet Venstre på hva som er de radikale og liberale svar på samfunnets utfordringer.
På mange måter kan man si at Unge Venstre har gjort alt annet enn å legge an på døgnets flertall.
• Kampen for en fri migrasjon kan trygt sies å ikke være et populistisk standpunkt.
• Kampen for personvern har ikke vært å legge an på døgnets flertall.
• Kampen for sprøyterom har ikke vært å legge seg etter døgnets flertall.
• Kampen mot miljøødeleggelser og for reduksjon i utslipp har ikke vært å legge seg på døgnets flertall.
• Kampen for en borgerlønn har ikke vært å legge seg på døgnets flertall.
• Kampen for et ja til EU er ikke å legge seg etter døgnets flertall.
• Kampen for at homofile skal få gifte seg og få barn har ikke vært å legge seg etter døgnets flertall.
Unge Venstre har beveget det rundt oss, utfordret Venstre og utfordret samfunnet. Vi har tort å ta i saker som har vært kontroversielle, liberale og radikale. Vi har vært klar i vår tale der andre har kommet etter litt sener når det hele har blitt litt mer komfortabelt og behagelig å stå for.
Unge Venstre har tatt kampene fordi de har vært viktig og riktig. Vi vil også i fremtiden tørre å gå i oss selv, endre standpunkt og jobbe med ny politikk. Løfte frem det som ikke til en hver tid representerer døgnets flertall. Vi skal også i fremtiden strekke oss etter rollen som demokratiets avantgarde.
Takk til alle som har bidratt til å realisere sp mange Unge Venstre-folks drøm om en historiebok. Takk til Jens Harald Eilertsen og MargMedia, Takk til redaktørene Lars Henrik Paarup – Michelsen og Guri Melby, takk til alle dere forfattere som har stilt opp og gitt deres bidrag for å gi oss et innblikk i en 100-års lang historie.
God lesning alle sammen! Igjen gratulere med dagen og nå gir jeg ordet videre til Jens Harald Eilertsen fra forlaget MargMedia.
Musikere, regissører og forfattere sier de taper penger på fildelere. De har alltid pekt på en trussel som står i veien for de. Det sa de når biblioteket ble etablert, når kopimaskinen ble funnet opp og når innspillingsknappen på kassettspilleren kom. Men musikk har kommet og musikk har gått. Vi får fortsatt bøker i butikkene. Og til nå har over 800 000 nordmenn vært på kino for å se Max Manus og ingen norsk film har opplevd en så stor suksess. Til tross for at det sitter pirater på alle kanter.
Det sies at langt over 10 000 har sett Max Manus hjemme i stuen sin alt; nedlastet! Er det en del av suksessen eller en del av hva Erik Fossnes Hansen mener er tidenes største trussel? Når noen laster ned en sang og hører på den; er det tapte inntekter for en artist eller er dette en mulighet for å generere en inntekt fordi den som lasta ned sangen vil kjøpe plata og gå på konsert med bandet? Har de nedlastningene av Max Manus noe å gjøre med den suksess den har fått på kino? Dette er spørsmål som ikke stilles i debatten. Ny teknologi er en mulighet og ikke et problem.
Ny teknologi har blitt sett på som en utfordring for mange bransjer, og noen har valgt en veldig feil vei. Platebransjen eier ikke kjennskap til ordet personvern og hva det betyr. De vil leke stat i staten ved å sende advokater etter fjortiser som syntes at piracy kills music – reklamen var noe tull. Erik Fosnes Hansen deler bransjens oppfatning og vil også sette tilside personvernet i jakten på de kriminelle fjortisene for å riste penger ut av de. Hvorfor vil du ikke lansere løsninger, Fosnes Hansen? Bokbransjen kan ikke ta samme feilskritt som platebransjen.
Hvorfor synes folk det er ok å være overvåket? Hvorfor er det så spesielt akseptabelt å blottlegge seg fullstendig for ukjente i Norge? I løpet av de siste ukene har jeg blitt overrasket over å se hvor mange nordmenn som ikke har noe forhold til demokrati, rettstaten og personvernet i Norge.
Hele 86 % er villige til å sette til sides rettsikkerheten til norske borgere. Det er et spesielt syn på naboene sine, kolleger og familie. Dette viser nye tall fra Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjenestes undersøkelse om holdninger til offentlige myndigheter. Undersøkelsen er gjennomført i 33 land av The International Social Survey Programme (ISSP) i 2006. Undersøkelsen går inn på forvaring, telefonavlytting og ransaking. I Norge mener 53 % at personer kan holdes i forvaring så lenge man vil uten å stille dem for retten, 86% mener at man kan avlytte folks telefonsamtaler og 58 % aksepterer at man tilfeldig stopper og ransaker folk på gata.
Demokrati forutsetter at det i siste instans er borgerne som kontrollerer staten, ikke staten som kontrollerer borgerne. Generasjoner som vokser opp i dag må lide på grunn av politikere og myndighetene som tidligere har vært villige til å lempe på personvernet i møte med andre krav. Når befolkningen i tillegg er mer en gjennomsnitte interessert i å tillate overvåkning er det vanskelig å se hvem som skal ta forsvaret for personvernet, demokratiet og rettsikkerheten. Resultatet er at man blir født inn under storebrors øyne, og fulgt fra vugge til grav med befolkningens velsignelse.
Denne uken var det full jubel når Appel bestemte seg for å gjøre all musikk DRM-fri. Fremst i rekken og jublet sto forbrukerombudet Bjørn Erik Thon. Det er en stor seier for forbrukerne at iTunes nå åpnes opp. Men når man ser på hvor langt det er igjen før man fjernet DRMen på andre varer er det ikke mye jubel igjen.
Problemet er at Apple fortsatt utruster lydbøkene, filmer, TV-programmer, musikkvideoer og ringetoner med DRM og dermed låser kundene til å fortsette å bruke iPod eller iPhone så lenge de vil benytte de lydbøkene og videoene de har kjøpt gjennom iTunes. Forbrukerombudet bør være fornøyd med første runde, men her er fortsatt en lang vei å gå for forbrukerne…..
Ung, liberal og frittenkende 
Nyeste kommentarer