Er staten redd for at innvandrer skal bli integrert og bli en del av samfunnet? Spørsmål om innvadring blir ofte møtt med at vi må ta bedre vare på de som er her og at integreringen må styrkes. Det kan man lure på etter å ha fulgt to rettssaker som har gått de siste ukene.

Først ut var Ashok som kom til Norge som 9-åring og ble tvangsreturnert da han var 14 år til Colombo, Sri Lanka. Da hadde han i løpet av sine år knyttet sterke bånd til Lørenskog og Norge. Lørenskog kommune og klassen hans synes det var urettferdig at han måtte dra tilbake til Sri Lanka, hvor man ikke vet hvor foreldrene er og det er hans alkoholiserte foreldre som tar seg av han. Forrige uke tapte Ashok i saken mot staten. Til stor forundring for mange på sidebenken mener staten at Ashok har det best hos sine alkoholiserte besteforeldre i et land Norge nylig måtte gi opp å skape fred i. Han hørte ikke hjemme i et lokalsamfunn i Norge hvor kommunene og hans klassekamerater gikk til retten for å få han tilbake. Et integrert innvandrerbarn blir kastet ut på bakgrunn av mistanke.

Den andre saken er saken mellom Abass og Fozia Butt mot staten. Også her snakker vi om personer som kom til Norge som barn og i dag skulle bli kastet ut. Abbas og Fosza Butt kom til Norge når de var rundt 5 år og er oppvokst på Holmlia. En far de ikke kjenner, en mor som har gått bort og 17 år i Norge som barn var det som skulle avgjøre deres tilknytning til Norge. De har måttet kjempe en lang kamp mot staten selv om det eneste de kjenner som hjemme er her og lokalsamfunnet på Holmlia har slått ring rundt dem. Nå har de fått opphold av Oslo tingrett og kan gå tilbake til hverdagen deres så lenge UNE ikke anker saken.

Mulighetene for å bli nordmann er en vanskelig sak. Det kan fort endre seg hvis det viser seg at foreldre har gitt feil opplysninger om deg når du var barn eller du kan mistenkes å være et ankerbarn. Dette var tilfelle i sakene over. I dag sitter det flere tusen innvandrer rundt i landet som fortsatt har en usikker fremtid og en usikker hverdag. De kan bli kastet ut og sendt tilbake til et sted de ikke ønsker å være. De har en hverdag og venner rundt seg som prøver å få alt til å virke normalt. Vi trenger flere steder i Norge som Lørenskog og Holmlia. Steder som kan stå frem og slå ring rundt de vennene de har fått!