You are currently browsing the tag archive for the ‘EU’ tag.

I dag har jeg vært på landsmøtet til Europeisk Ungdom for å hilse de fra Unge Venstre. Europeisk Ungdom er en flott organisasjon som samler ungdom fra de fleste politiske leirer i Norge i kampen for et norsk medlemskap i EU og en aktiv EU-debatt i Norge. De gjør en veldig godt jobb!

Her er min hilsen til Europeisk Ungdoms LM:

Hadde ikke EU eksistert i dag ville vi ha funnet det opp sa Erik Solheim og fikk prisen for årets europeer av dere. Det Erik Solheim sier er det sentrale i hvorfor vi er samlet i kampen for et felles Europa og et norsk medlemskap. Og han sier det så enkelt, men samtidig tydeligvis så ubegripelig vanskelig å forstå for folk.

Det er soleklart at hvis vi ikke hadde hatt EU i dag ville noen tatt til ordet for det. På samme måte som flere og flere regioner i verden jobber etter Europisk modell for å finne løsninger sammen, men ikke minst blir tvungen til å søke sammen for å finne løsninger på konflikter og globaliseringen.

I dag er det slik at skal man delta på handelsmarkede, i internasjonal politikk eller skape trygghet er samarbeid og fellesarenaer helt grunnleggende, men ikke minst hvis man skal løse mange av vår tids utfordringer og gi like muligheter til folk uansett hvor de er født må vi strekke oss etter at politikken skal følger etter økonomien og teknologien over landegrenser.

Alt det kjipe jeg kan mene om Norge kan jeg som regel også si om EU; for store landbrukssubsidier, for lite åpenhet, ikke nok hensyn til personvernet og detaljstyring av folks liv.

Dette er sentrale ting for en liberaler og på godt å vondt et eksempel på at det drives politikk i EU, bare at den drives av for mange sosialister, sosialdemokrater og konservative. Akkurat som på Stortinget.

Men det er også så mange gode ting å si om EU; bevegelsesfrihet, muligheten til å studere og jobbe der man vil, like konkurransevilkår for næringslivet og opplevelse av kultur for å nevne noe. Og ikke minst et mer og mer demokratisk system som sikrer folkevalgte avgjørelser på et nytt nivå. EU sprenger grenser.

Vi er europeere. Eller som gen.seken min Boye Bjerkholt sier: Europe is a state of mind. Hadde det ikke eksistert hadde vi kjempet for det.

Jeg er overbevist om at ja – kampen kan vinnes og mye av det kommer av den erfaringen vi har fått i Unge Venstre i kampen om å snu Venstre. For ti år siden snudde Unge Venstre fra et klart nei til et klart ja, for 5 år siden overrasket Venstre seg selv med å være delt på midten og for et år siden ble Venstre et ja – parti som ikke er for medlemskap i løpet av denne stortingsperioden.  Det går veldig sakte, men det går tros alt rett vei.

Når vi ser bakover så er EU et av de mest vidunderlige prosjekt som er satt ut i livet og utviklet seg til et samarbeid. Ingen kan ta fra EU å være prosjektet som sikret fred blant parter mange trodde var uforsonlige, et prosjekt som utviklet demokrati på et nytt nivå og en arena hvor land virkelig kunne sette dagsorden for sine kjernesaker, slik Sverige gjorde med likestilling. Men dette kan man også gjenta til det kjedsomlige.

Det er lett å trekke frem sider som demokrati, miljø og likestilling når man skal løfte EU, men det er ikke alltid at en polering av et utstillingsvindu, som på mange måter ikke eksisterer i nordmenns øyne, er det som overbeviser.

For oss kom gjennomslaget ovenfor Venstre når vi evnet å være en kritisk ja – røst. Oppriktig opptatt av å forsvare den gode politikken og gå i mot den dårlige politikken. Vi er kritsikk til EUs fiskeripolitikk i det okkuperte Vest-Sahara, vi omfavnet tjenestedirektivet og gikk i mot datalagringsdirektivet. Dette fordi vi hadde gjort det i Norge også.

Kampen handler om at flere skal føle seg som Europeere og flere skal tenke som Erik Solheim; hadde ikke EU eksistert i dag hadde vi funnet det opp.

Hvordan få frem det som er positivt og det som er negativt i EU? Det er ikke slik at en myndighet som rommer flere hundretalls millioner av mennesker lager lover og kommer med utspill som alle vil  like.

Bare tenk på hva regjeringen og stortingsrepresentanter sier til en hver tid som man er uenig i her i Norge. Dette handler om å få frem den politiske debatten og hvor man vil. Noen ganger må vi akseptere forskjellige politiske ståsteder, og andre ganger handler dette om generasjonsspørsmål: som klima og ikke minst personvern.

For meg er personvern en hjertesak. Personvernet er avgjørende for oss som enkeltmennesker og vårt private liv. Frihet under overvåkning eksisterer ikke og overvåkning kjenner heller ingen grenser. Derfor er det vårt ansvar å si tydelig i fra når politikken går lengre enn der vi vil at grensen skal gå. Som med datalagringsdirektivet.

Vi kan ikke lene oss tilbake og sitte stille når noen utfordrer grunnleggende menneskerettigheter. Men det har heller ikke skjedd. Nei til datalagringsdirektivet er en historisk bred politisk allianse i Norge.

Jeg er stolt leder av den første organisasjonen i Norge som sa nei til DLD, det var før Datatilsynet var på banen. Jeg er også stolt leder av det jeg mener er det mest EU- entusiastiske partiene i Norge som hele tiden jobber med en bevist politikk i forhold til det EU vi mener betyr noe for folk.

Vi har en oppgave: snu folks mening om EU i Norge. Det handler om å være til stede i debatten og løfte debatter hele tiden. Ikke kun om å drive informasjonskampanjer.

Unge Venstre vil fortsette å være deres allierte i kampen for et norsk medlemskap i EU, få opp debatten i Norge og få frem at EU ikke lenger kun er en samling land, men en politisk arena. En viktig politisk arena hvor vi vil være med.

Lykke til vider med landsmøte!

Stopp Datalagringsdirektivet, organisasjonen som skal lede kampen mot datalagringsdirektivet i Norge, ble nylig stiftet. Dette er en bred allianse som tar fatt på jobben med å hindre at Norge får enda en lov som setter til sides personvernet for å la effektiviteten og frykten styre.

Et farget landskap
Oppslutningen mot datalagringsdirektivet streker seg fra Rødt til Frp, den forener bevegelsene for og mot EU og en rekke organisasjoner. En historisk bred allianse i det politiske landskapet har begitt seg ut på en lang og krevende ferd preget av store utfordringer: Høyre og Arbeiderpartiet.

Sosialister, konservative og liberalere vil alltid bruke tid på å forklare hvorfor akkurat den respektive ideologi naturlig har falt ned på et nei til datalagringsdirektivet. Men løsningen på å vinne kampen er ikke å sette i gang konkurranse mellom meningsfellene, men å få frem de beste argumentene som skal gjøre oss større og sikre oss gjennomslag. Det kan være en utfordring for politikere, men det er det ansvaret alle som støtter Stopp Datalagringsdirektivet har tatt på seg.

En grunnleggende menneskerettighet
Det kan ikke være med forundring at en representanter fra Rødt til Frp kan se på hverandre å innse at de er enige. Det er som regel stor enighet om saker som er nedfelt i Verdenserklæringen om Menneskerettigheter og den Europeiske Menneskerettighetserklæringen.

For det er her samfunnet møtes i saken om datalagringsdirektivet. Dette handler om retten til at verken det offentlige eller private skal blande seg inn folks privatliv. Det er her også politikere fra Ap, KrF og Høyre må møte hverandre; i forhold til norske borgeres grunnleggende menneskerettigheter. Ikke hvorvidt man skal slå seg sammen med sosialister eller liberalister. Det blir en avsporing.

Hvorfor?
Dette er en levende debatt full av motargumenter over hele Europa. Partier og regjeringer har gått i mot direktivet på tross av at konsekvensene har vært usikre. Det bør også ja – partiene Høyre og Ap ta med seg. Vår tilgang til det indre markede er veldig viktig, men dette handler om den grunnleggende retten til et privatliv. Det har andre europeere utfordret og det kan også vi gjøre.

Tyskland er et av landene som har satt ut i live direktivet og evaluert det. Evalueringen viser at tiltaket som datalagringsdirektivet vil få svært marginale følger for oppklaringsprosenten av kriminalitet. Det kom frem at trafikkdata ville føre til en økning i oppklaring på mellom 0,002 og 0,006 prosent.

Skal vi gå inn i historiebøkene som de som var villige til å ofre personvernet uten å klart og tydelig se hvorfor, men med en tindrende klar forståelse av hvilke grenser som flyttes og hvilket samfunn som utvikles. Overvåkningssamfunnet!

Ap har på sett og vis tatt sitt standpunkt i regjeringserklæringen, men der holdes også døren åpen for at det er de gode argumenter som skal vinne. Så selv om Jens Stoltenberg, Helga Pedersen og Knut Storberget har startet fanklubb for direktivet må det være mulig for andre representanter fra Ap å se på motargumentene.

Alle stortingsrepresentanter bør stille seg spørsmålene: hvorfor skal deres kontakt med velgerne deres bli lagret, hvorfor skal samtaler mellom en journalist og intervjuobjekt lagres, hvorfor skal kontakten mellom en advokat og klienten lagre? Dette er essensen i konsekvensene, og helt uhørt at skal finne sted i et liberalt demokrati.

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.
I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til “Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv”, og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.

Creative Commons License
Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

I dag gjør Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti det klart i DN at en norsk EU-søknad vil være utelukket med en fortsatt rødgrønn regjering de neste fire årene.

For meg blir det veldig spesielt å sette til side hele spørsmålet om EU i en periode hvor det vil skje dramatiske endringer ved EØS-avtalen som befolkningen og politikere må debattere. Store utfordringer knyttet til klima og energi, et eventuelt medlemskap for Island og fiskeriavtale. Man kan ikke legge ned veto mot debatt.
vote

Det er trist at SP og SV vil tviholde på en husmannskontrakt fremfor å debattere hva som gir nordmenn innflytelse og et bedre demokrati. EU har forandret seg siden 1994, og vi bli færre medlemmer knyttet til EØS-avtalen. Her bør selv SV og SP være villige til å ta debatten fremfor å gjøre et forsøk på plassere resten av Europa nederst i en låst skuff i regjeringskvartalet.

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994 har om lag 5300 EU-regler blitt gjort til norsk lov. Over 80 % av EUs direktiver gjelder i Norge, og 1 av 6 norske lover stammer fra EU. Hadde Norge blitt medlem av EU i dag vil jeg kalle det vår tids demokratireform med tanke på alt det lovverket som vi i dag må sluke rått og hvor vi med et medlemskap faktisk vil være med å bestemme når avgjørelser taes.

Vi kommer ikke utenom at vi i dag sitter på sidelinja når andre debattere og avgjør vår fremtid. Norge må møte fremtidens utfordringer sammen med våre naboland gjennom samarbeid og forpliktende avtaler. Ikke fortsette dagens alengangen.

Det er ordføreropprør over hele landet mot postdirektivet. 78 prosent av Norges ordførere imot EUs postdirektiv. Ordførerne mener Norge skal si nei til postdirektivet og bruke reservasjonsretten. Tydeligvis med de konsekvenser det vil få for både Norge og Posten Norge AS.

Postdirektivet legger opp til at man skal ha en enhetspris over hele landet, slik som vi har i dag, og kan åpne for 6 dager for frakt, slik vi har i dag. I tillegg åpner det for at staten kan gå inn å sikre tjenesten i de områder som man er redd for at skal slite med å oppnå konkurranse. Hvorfor bruker ordfører tid og energi på å samle seg rundt et opprør for at rammene skal være akkurat slik de er i dag? Det synes jeg er underlig.

Selv min egen ordfører i Arendal er i mot direktivet og ser ”ingen gevinst med det”. Med første øyekast kan det se ut til at det ikke er en gevinst med det i og med at det innebærer de samme rammene. Det har seg slik at med konkurranse så vil Arendal sine innbyggere oppnå et bedre tilbud. Leveringstiden vil bli kortere og næringslivet vil oppleve et bedre tilbud. Dette mener jeg er en gevinst for Arendals kommune, innbyggernes tilbud og næringslivet som er etabler i kommunen. Det vil være en gevinst!

Dette fremstå for meg som at vi står ovenfor en samling ordførere som ikke har tenkt langt nok, og løftet blikket høyt nok til å se litt lengre en sine egne grenser!

Resten av Europa er ikke smekk fult med urbane strøk og storbyer. Det finnes mange områder som er som ”distriktan” som vi har i Norge, og derfor har direktivet tilpasset seg det. Det var også en uendelig lang og kronglete drakamp om direktivet i Europaparlamentet. Dette virker det som at man veldig ofte glemmer i Norge, og så setter man i gang en kampanje hvor konsekvensene av det man vil oppnå er en stor usikkerhet om et selskaps fremtid internasjonalt, og hvor nordmenn mister en forbedring av en tjeneste.

Posten har selv, hvis jeg ikke husker feil, tidligere vært på banen for at Norge skulle implementerer direktivet raskt. De så muligheten til å komme raskt inn på markedene i Sverige og Danmark, som også har statlige postselskap, slik at de kunne ligge et hestehode foran. De så muligheter med direktivet for å styrke et statlig selskap. Det ser ikke Senterpartiet og 78 % av ordførerne i landet.

Som liberaler og enormt opptatt av personvern må jeg si at jeg hadde vel satt enormt mye mer pris på at det var et ordføreropprør mot datalagringsdirektivet, og det enorme inngripen det har i enhver innbygger i enhver kommune i Norges hverdag. Ikke at de skal være en bremsekloss for at vi som forbrukere skal kunne få et bedre tilbud. Det hadde det stått respekt av!

Anbefaler dagens leder i Dagens Næringsliv.

De siste dagene er det mange som har kritisert EU-valget for å ha for lav oppslutning og dermed et demokratisk underskudd. Jeg er skuffet over at valgdeltakelsen har gått ned i valget til Europaparlamentet, men er glad for å se at deltakelsen går opp i våre naboland Danmark og Sverige. Jeg tror også at flere og flere i Norge er opptatt av hva som skjer når vi ser på de heftige debattene enkelte direktiv har skapt i Norge.

Vi har sett det på tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet at det ikke er en fordel å komme på banen flere år etter at folkevalgte fra hele Europa har bestemt politikken. Vi klager på at vi ikke deltar i de debattene, hvor politikk som angår oss, blir vedtatt. Da blir jeg rett og slett oppgitt av å lese hva Navarsete og Høybråten klarer å lire av seg som kommentarer.

Senterpartiets leder kritiserer deltakelsen i valget med fokus på demokrati. For en gangs skyld er jeg enog med lederen for Senterpartiet, og det er et trist at deltakelsen ikke nådde mer en 43%. Men samtidig blir jeg litt matt av at svaret hennes er å være en garantist mot at Norge skal være med på den demokratiske prosessen som tross alt resten av EU-landene har vært gjennom den siste uken.

I praksis skryter hun av å være garantist mot at en stor del av norsk politikk ikke skal behandles av oss selv, men reguleres av en handelsavtale. Som Støre i dag melder at skal evalueres. Det er ikke en garanti jeg ville skrytt så høyt av! Er det slik Navarsete at du ønsker å melde Norge ut av EU, eller vil du fortsette å akseptere at Norge er EUs sofavelgere?

Også leder i KrF, Dagfinn Høybråten, har slått seg løs i kritikken av valget til Europaparlamentet i sin blogg her på TV2. Jeg er enig med Høybråten at det er en bekymring når valgdeltakelsen i et demokratsk valg kun når 43 %, men er nok ikke enig i at dette utelukkende er EU som system sin feil.

Gang på gang opplever vi at mange av valgene til EU ofte blir preget av utløp for frustrasjon over nasjonale politikere, litt på samme måte som vi i lokale valg kan bli straffet for hva nasjonale politikere har sakt og gjort. Dette burde Høybråten ha fått med seg. Men dette er en del av å ha åpne demokrati hvor folk kan bestemme selv. Jeg kan ikke tro at Høybråten ønsker å nekte enkelte å stille liste til valget, eller virkelig vil svekke et folkevalgt parlament for makt?

For meg handler EU om 27 land som har funnet sammen for å levere løsninger på utfordringer som er grensesprengende, og løsninger for å sikre at vi alle kan studere, jobbe, reise og handle over grensene. Dette handle rom å gi folk muligheten, og finner svar på problemer. Sammen.

Vi kan være i mot hva enkelte av innbyggerne EU velger, og som liberaler kan ikke jeg begripe hvordan innbyggerne tror at det er mange av de som er valgt inn som vil kunne finne svar på utfordringene EU står ovenfor. Men det samme ser vi i Norge. Det er ikke i alle valg man er like glad for resultatene.

Verden blir ikke noe bedre enn hva man gjør den til selv tenker jeg ofte. Realitetene er at det er vi som har sittet på sidelinjen de siste dagene og observerer millioner av EU-borgere gå til stemmeurnene for å bestemme vår hverdag. Med dette bidrar vi til EUs mye omtalte demokratiunderskudd, og kan erklære oss som Europas sofavelgere…

Venstre sa farvel til sitt standpunkt om nei til EU og ja til fredsprosjektet EU som i dag binder sammen hva man trodde var uforsonlige parter. Landsmøtet slo enstemmig fast at Venstre er grunnleggende positiv til EU som en arena for samarbeid, freds- og demokratibygging over landegrensene i Europa.

Lars Sponheim kom endelig ut av skapet og stod fram som moderat EU-tilhenger. Dette skjer ikke så ofte i norsk politikk at sentrale røster står frem og har komet frem til et nytt ståsted i EU-saken. Dette er et eksempel til etterfølgelse for mange og kan bidra til at debatten får opp nyanser som vi ikke ser i dag.

Enstemmig ble det vedtatt: Den Europeiske Union (EU) er Norges viktigste handelspartner, og en sterkere integrasjon mot EU vil være positivt for norsk og europeisk næringsliv, handel og utvikling. Med fri bevegelse over landegrensene øker også forståelse, toleranse og mangfold. ”De fire friheter” som EUs økonomiske samarbeid bygger på, er på denne måten et viktig fundament for fred og demokrati.

Internasjonalt samarbeid må alltid balanseres mot prinsippet om at avgjørelser skal tas nærmest de borgerne avgjørelsene gjelder. Venstre er grunnleggende positiv til EU som en arena for samarbeid, freds- og demokratibygging over landegrensene i Europa, men mener EU i dag driver detaljregulering på mange områder som bør avgjøres lokalt og nasjonalt. Eksempelvis bør mye av landbruks- og regionalpolitikken flyttes nærmere borgerne, og tilpasses lokale behov og forutsetninger.

Det som var problemet for mange under søndagens votering var om vi skal si at vi ønsker å sende en søknad i løpet av de neste fire år. Her stemte, dessverre, 114 for at det ikke var aktuelt, men hele 102 for at de ønsket at Norge skal sende en søknad i løpet av de neste fire årene.

Det er klart at Lars Sponheim har rett i at Venstre nå er et ja-parti, men utfordringen blir hva debatten handler om neste gang den kommer opp i Venstre. Jeg tror den kan komme opp langt før noen aner. Da blir det nok mer et spørsmål om fisk enn om fred.

Lundteigen er ikke så ofte fremme i media, men de siste dager har han igjen fått springe fritt. Det er trist å se hva resultatene blir: fjerne velferdsgoder for østeuropeere i Norge som nå har mistet jobben. Lundteigen ønsker å sende på dør i dårlige tider de som har vært villige til å ta de mest usikre jobbene for å holde hjulene i gang i oppgangstider i Norge. Dette er forkastelig av Lundteigen.

Dagens Nationen har en veldig god leder på dette, men best er nok Heine Vestvik, Venstremann og EU-tilhenger, i dagens Dagbladet. Det er ikke noe så forkastelig som politikere som prøver å gjenskape skille mellom øst og vest i Europa med to sett av regler. Siden murens fall har Europa tatt på seg et ansvar for å sikre like muligheter og like vilkår for alle europeere gjennom EU. EU har skapt en felles politisk og økonomisk arena som skal stå sammen for å skape utvikling og løfte Europa, uavhengig av om det er øst eller vest. Det kalles solidaritet. Dette forslaget fra Lundteigen forklarer på mange måter hva som begrunner hans nei til dette prosjektet.

Nå er det tid for EU-kamp, både på Island og i Venstre. Venstres programkomité kom med sitt forslag til stortingsprogram for 2009-13 sist søndag. Spørsmålet om norsk medlemskap i EU er en av de store varsla sakene.

Flertallet mener:
«Venstre mener at et norsk medlemskap i EU vil øke Norges påvirkningskraft på EUs
beslutninger og dermed styrke det norske demokratiet. Et medlemskap i EU vil kunne gjøre at Norge får mer innflytelse på de store internasjonale utfordringene vi står overfor. Derfor mener Venstre at Norge bør søke om medlemskap i EU.»

Venstre er et moderne liberalt parti som ser at løsninger på dagens utfordringer må møtes med grenseoverskridende samarbeide gjennom EU. I går kunne Erik Oddvar Eriksen, professor ved Universitetet i Oslos senter for europastudier – Arena, ”annonsere” at Norge fortsatt er en mester i å implementerer EUs direktiver, også de vi ikke trenger å implementere. Dette handler blant annet om direktiver som omhandler fisk og landbruk. De som påstår at Norge vil bli utradert for fisk ved et medlemskap må begynne å følge med i timen. EU ser mot nord når de skal lage fiskeripolitikk. Da er det nok et større problem for Norge og norske fiskere at Island snart deler EUs side av bordet i forhandlingene om fisken langs vår kyst.

EU-motstandere kommer alltid med det faste mantraet om at en ny EU-debatt må komme som et folkekrav når vi EU-tilhengere stiller spørsmålstegn med Norges rolle når andre land står midt i en aktuell EU-debatt eller medlemskapsdebatt. Men når det er et folkekrav på Island flyr de over representanter fra Bondelaget for å drive skremselspropaganda om hvor vondt islendingene vil få det i EU.

Hva har Bondelaget å tilby islendingene hvis de ikke velger EU?

Venstres programkomité legger frem et flertallsforslag for norsk medlemskap i EU. Kampen mot klimaendringene, den liberale sjelens ønske om å ta del i demokratiske beslutninger som påvirker ens hverdag og et ønske om å være en del av et stabilt marked er alle gode grunner til at Venstrefolk skal si ja til EU ved vårens landsmøte!

Jeg er en overbevist ja til EU- person og blir like overrasket hver gang det kommer en ny måling som gir nei – siden flertall. Jeg har lett etter svar på dette og lagt mye av skylden på Senterpartiet.

Men så ser jeg hva dere bruker tiden deres på. Dere aksjonerer mot EU sin klimapolitikk?????!!!!(Egentlig veldig motstander av dette med mange spørsmålstegn og utropstegn). Har dere ikke fått med dere resultatet på klimaforliket her hjemme? Å skyte på EU for dårlig klimapolitikk blir for meg rimelig bortkasta tid. Mener dere at det mangler på ambisjoner i klimapolitikken kan dere begynne med Norges mest arrogante klimabøller i Arbeiderpartiet og landets leder. Det er flott å være rik, men man kan lære seg å tørke skiten sin selv. Dere må være et bedre eksempel enn Senterpartiet på feilinformasjon om EU til ungdommen.

Ønsker dere derfor hjertelig velkommen innom Unge Venstre i Møller gt 16. Her kan vi bistå med flere telt, et camping bord og kaffe på kanna. Skal man bruke tid på å demonstrer mot elendig politikk er det bare å campe foran Arbeiderpartiets kontorer og bli der frem til 14. september 2009!

Følg

Få nye innlegg levert til din innboks.