Det har vært mye oppmerksomhet rundt datalagringsdirektivet og konsekvensene av det for norske borgere. Nå har en rekke personer og organisasjoner gått sammen om en kampanje mot direktivet. Tirsdag 3.november kl. 18:00 – 20:00 blir det stiftelsesmøte hos Fritt Ord, Uranienborgveien 2. Møt opp for å ta del i arbeidet mot direktivet og for personvern!
Stopp Datalagringsdirektivet vil være en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som har som formål å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.
Her er programmet for kvelden:
Innledning: Hvorfor er DLD problematisk? (15 min)
v/Jon Wessel-Aas, NRKs advokat og styremedlem i Den internasjonale
juristkommisjons norske avdeling
Politiske appeller (à 5 min)
- Liv Signe Navarsete, kommunalminister og leder for Senterpartiet
- Bård Vegard Solhjell, parlamentarisk leder og nestleder i SV
- Michael Tetzschner, stortingsrepresentant for Høyre
- Per Sandberg, stortingsrepresentant og nestleder i Frp
- Knut Arild Hareide, stortingsrepresentant for KrF
- Trine Skei Grande, stortingsrepresentant og nestleder i Venstre
- Ap stiller ikke
Pause
Stiftelsesmøte
- Valg av vedtekter
- Valg av styre
Til nå har over 1000 personer skrevet under på kampanjens hjemmesider mot direktivet. Signer du også!

3 comments
Comments feed for this article
november 3, 2009 kl. 7:55 pm
Mike Andersen
Synes det er mye ekstreme meninger omkring direktivet, og påstander det ikke er dekning for. Dette gjelder begge sider i saken (“fange pedofile” vs. “full overvåkning”).
Skulle ønske at det ble mer fokus på de reelle forholdene, både hva direktivet faktisk krever sett opp i mot hva som faktisk lagres i dag og mer fokus på regulering av bruken.
Det er mange som i dag lagrer mye mer enn det direktivet krever, og det er minimalt med lover som regulerer bruken av disse loggene. Vi bør ha ett system som er likt for både ISPer og bedrifter.
Blogging er ikke noe jeg vanligvis gjør, men denne saken har fått meg til å klemme ut to innlegg på en ellers så rolig blog.
november 11, 2009 kl. 2:52 pm
annesolsvik
Hei Mike! Jeg hører nok til de som står på en ytterkant i forhold til hva jeg anser som overgrip av personvernet, men det er mange som er skremt av hvor omfattende datalagringsdirektivet er uten at de er på min linje.
Tror det er viktig å få frem flere sider i debatten, men da må man være villig til å vekte konsekvensene. Når vi kjenner til hvor omfattende direktivet er og at det er 0,002 prosent av kriminaliteten som oppklares på bakgrunn av direktivet(Tyskland) så faller jakten på pedofile under et annet regelverk for politiet etter mitt syn.
Sjekk ut ny post på bloggen:)
november 29, 2009 kl. 11:15 am
Per Inge Østmoen
Det er helt åpenbart at det er god grunn innskjerpe regelverket slik at unødvendig lagring unngås. Men dette er selvsagt intet argument til fordel for å innføre Datalagringsdirektivet – tvert i mot. Et system som regulerer hvilke data som skal lagres om oss, må ta utgangspunkt i at minst mulig opplysninger om våre bevegelser skal lagres. Er vi ikke mistenkte for noe kriminelt, skal heller ikke data om hva vi gjør lagres for etterforskningsformål.
Å forsøke å stemple meningsmotstandere som “ekstreme” for å prøve å ufarliggjøre dem, er en av de aller eldste teknikkene i en debatt. Det er trist å se denne form for usaklighet, ettersom forsøk på ufarliggjøring gjennom å påføre andre stempel som “ekstrem” reduserer kvaliteten på diskusjonen.
Vil vi være realistiske og saklige, bør vi fokusere på det faktum at Datalagringsdirektivet er et tiltak for å kontrollere mennesker, og som knesetter prinsippet om at opplysningene om hva du og jeg gjør skal registreres og lagres i tilfelle du skulle gjøre noe galt i fremtiden.
Spørsmålet er om politiet og eventuelle andre etater og myndigheter skal ha rett til å finne ut hvem vi har kommunisert med og når, samt når vi beveget oss på nettet i preventiv hensikt i tilfelle vi skulle gjøre noe “galt,” eller om lagring om individers elektroniske kommunikasjon skal begrenses til hva som er påkrevet for administrative formål.
Å ville lagre opplysninger om menneskers bevegelser uten at de er mistenkt for noe kriminelt er hva som er ekstremt, ikke en høyst legitim motstand mot at lovlydige borgeres aktiviteter og kommunikasjonsmønstre skal registreres for å være tilgjengelig for myndighetene i preventiv hensikt.
Hvis noen forsøker å hevde at motstand mot å registrere og langtidslagre opplysninger om hva vi foretar oss er “ekstremt,” bør det ringe varselbjeller øyeblikkelig.