Ny EU- debatt?

Kan datalagruíngsdirektivet starte en ny EU debatt? Dagens leder i DN peker på det elementære med vårt forhold til EU. Dagens avtaler gir oss gode muligheter med tilgangen til det europeiske markedet, men ingen mulighet til å delta i de demokratiske prosessene. Det vil også si å påvirke hele systemet.

Direktiver som datalagringsdirektivet byr en i mot som liberaler. I Norge står man derimot ribba for muligheter til å reagere og må akseptere direktiv etter direktiv. Høyre ønsker ikke å gå imot datalagringsdirektivet, men er ikke det absurd med tanke på at det faktisk kunne satt i gang debatten om vår tilknytting til EU.

Gjennom deltakelse i organisasjoner, prosesser og systemer vil jeg som liberaler alltid kjempe for at de skal bli demokratiske og åpne for påvirkning av  de beslutningene vil angå. Når nordmenn nå reagerer på datalagringsdirektivet er det utrolig bra for personvernet del i Norge, men vil man være like ivrige på å ta diskusjonen om Norges demokratiske tilknytning?

Klimaforlik eller midlertidig enighet?

I går kom klimaforliket mellom regjeringen og de borgerlige partiene. Det er ikke så mye å hoppe i taket for. Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan det kan være så mye oppmerksomhet rundt en sak og de dramatiske konsekvensene som vil komme av den uten at det er større vilje.

Nå hadde jeg store forventninger til klimaforlik etter hva jeg så at Venstre, Høyre og Krf kunne bli enige om. ”Nå måtte må de bare overbevise Stoltenberg”, tenkte jeg. Det skulle vise seg å ikke bli bare bare når man ser resultatet. Det ble en enighet om miljøpolitikk, men noe forlik vil det ta tid å finne ut om det er. Det vil kun fremtidens generasjoner som må lide under vår mangel på handling kunne avgjøre.

I mellomtiden er behovet for et regjeringsskifte i 2009 soleklart for alle som har større ambisjoner på vegne av miljøet!